Monica Zetterlund var en legende også mens hun var i live. Den statusen har ikke blekna på noe som helst slags vis. Uansett er det veldig hyggelig at den norske kvartetten MonicaZ Vals hedrer hennes minne og løfter frem hennes arv nok en gang.

MonicaZ Vals med Stina Stenerud i front gjør en flott jobb.

Monica Zetterlund (1937-2005) er kanskje den største jazzsanger Europa noen gang har frembragt. Ikke bare det: hun var også en fantastisk revyartist og filmskuespiller. Hennes tragiske bortgang – hun omkom i en brann i sin leilighet i Stockholm – har bare forsterket hennes legendestatus og den udødelige skatten hun etterlot seg blir heldigvis tatt godt vare på av mange.

Bandet MonicaZ Vals, det er liksom ikke noen tvil om hva og hvem dette handler om, har eksistert siden 2015 og består av sangerinnen Stina Stenerud, trommeslageren Erik K. Jøkling, gitaristen Eirik Berg Svela og organisten Paul «Palle» Wagnberg. For det store jazzpublikummet her til lands er det Wagnberg som er det mest kjente navnet med fartstid fra The Real Thing fra 1992.

Herrene Jøkling og Berg Svela kjenner jeg til fra enkelte tidligere møter, men Stina Stenerud (41) har jeg gleden av å hilse på for første gang. Og det har vært en sann glede.

Det skal både solide doser mot og ærefrykt til å gi seg i kast med Zetterlunds skatt. Stenerud forteller oss allerede med åpningssporet, «Ack, Värmeland du sköna» som hun synger mutters aleine, at det å gå inn i denne skattekista er hun på alle vis i stand til.

Stenerud synger både svensk og engelsk på ypperlig vis og hun har den samme sensuelle tilnærminga til det å tolke en tekst som Z hadde i større grad enn noen. I tillegg kaster Stenerud seg ut i det med respekt, men samtidig med en tro på seg sjøl som hun har all grunn til å iføre seg.

Kvartetten gir oss et tverrsnitt av Zetterlunds klassiske repertoar, blant andre «Trubbel», «Att angöra en brygga», «Sakta vi gå genom stan», «Some Other Time», «Gröna små äpplen» og sjølsagt «Monicas vals» fra samarbeidet med Bill Evans.

Det kommer ikke som noen bombe at Wagnberg og hans orgel kler dette stoffet på et ypperlig vis. Det smakfulle og empatiske tonefølget Jøkling og Berg Svela byr på, både som reisefølge for Stenerud og som solister, er også av toppklasse.

Med andre ord har «Enkel, vacker, öm» blitt en Monica Zetterlund-hyllest av aller beste merke. En hyllest som er både enkel, vakker og øm.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.