Den portugisiske bassisten og komponisten Hugo Carvalhais har et stort prosjekt på gang og med “Ascetica” gir han oss sin fjerde løypemelding.

Det portugisiske selskapet Clean Feed Records er både et kvalitetsselskap samtidig som det er særdeles produktivt. Det har blant mye annet ført til at min kjennskap til det moderne jazzlandskapet i Portugal har fått seg en kraftig boost og det seineste tiåret har fortalt meg at det finnes veldig mye interessant i den andre enden av Europa.

Hugo Carvalhais (43) er en av dem jeg har hørt en del om, men hørt lite av. Mellom 2010 og 2015 ga han ut tre visittkort med litt forskjellig besetning som skal ha fortalt om hvor han var på vei, hvilke visjoner han hadde.

Jeg har altså ikke greid å hekte meg på før den fjerde løypemeldinga der Carvalhais som komponist forteller oss hvordan han leter etter det lille i det store og det store i det lille. Han har skrevet melodisk elektro/akustisk musikk med store åpninger og masse rom for frie ekskursjoner.

Med de tre blåserne Fábio Almeida fra Portugal på altsaksofon og fløyte, Liudas Mockunas fra Litauen på tenorsaksofon og klarinett og franske Emile Parisien på sopransaksofon, samt trommeslageren Mário Costa og pianist, organist og synthesist Gabriel Pinto, – de to sistnevnte har vært med på reisa helt siden 2010 – har Carvalhais, som også trakterer ymse elektronikk, skapt et unikt melodisk lydlandskap som det er noe helt spesielt ved.

Noe av musikken groover det av, noe preges av ypperlige solister, noe er egnet for ettertanke – alt er djupt personlig og forteller oss at Hugo Carvalhais har mye å fare med og jeg gleder meg allerede til det femte og siste kapitlet i hans “fortelling”.