Den portugisiske trommeslageren Mário Costa har jeg hatt gleden av å møte ved flere anledninger. Dette er derimot første gang jeg hører han som bandleder.
Costa har vært og er en ettertrakta sidemann både i hjemlandet og i andre land. Han har blant annet jobba mye med den høyst originale franske saksofonisten Émile Parisien. Med «Chromosome» møter han opp med egne låter og et drømmeband på det som er hans andre soloalbum – det første kom i 2018 og heter «Oxy Patina».
Her har Mário Costa (37) satt sammen sitt drømmelag for anledninga. Fra Frankrike har han henta inn bassisten Bruno Chevillon og tangentøren, både på piano, synther og samples, Benoît Delbecq og fra Sambandsstatene har trompeteren Cuong Vu tatt turen over dammen.
Vu er nok den vi kjenner beste her hjemme etter samarbeid med blant andre Laurie Anderson, David Bowie, Bill Frisell og Pat Metheny, men de to franskmennene har så definitivt markert seg i en rekke spennende moderne konstellasjoner også.
Det virker som om Costa har skrevet de ni låtene spesifikt for denne kohorten – de passer i alle fall utmerket. Her føres det eleverte samtaler i et moderne, åpent, men samtidig melodiøst landskap og det er masse rom for alle fire til å fortelle hvem de er. Spesielt Vu imponerer nok en gang med sin flotte tone og uttrykksfulle spill.
Den italienske trompetveteranen Enrico Rava har skrevet noen begeistra ord i coverheftet. Det er til å begripe og de som trives i Ravas selskap, vil stortrives også her.
PS Nok en gang skryt til det portugisiske selskapet Clean Feed Records – et selskap som blander kvalitet og kvantitet på et utsøkt vis.
«Chromosone»
Clean Feed Records/cleanfeed-records.com