Den israelske gitaristen Rotem Sivan har fått mye skryt over there etter at han slo seg ned i New York. Det er absolutt mulig å skjønne hvorfor.

Det meste og de fleste kan jeg lite eller ingenting om. Rotem Sivan hører så avgjort hjemme i den kategorien. Etter å ha hørt på “Dream Louder” en rekke ganger og lest meg opp på hvem han er og hva han har gjort, så har jeg forståelse for skrytet som har blitt han til del både i DownBeat og New York Times.

Etter å ha studert både klassisk komposisjon og jazz i Tel Aviv, gikk turen til The Big Apple og New School – en av de mest prestisjefulle utdanningsinstitusjonene over dær. Han har like godt bli værende i jazzhovedstaden og som landsmennene Gilad Hekselman, Shai Maestro, Yotam Silberstein og ikke minst Cohen-søsknene, så har Sivan virkelig markert seg på høy hylle.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Første møte

Til tross for at Sivan har en rekke utgivelser på cv-en, så er altså dette første gang våre veier krysses. Han sier sjøl at giganter som Pat Metheny, Wes Montgomery og John Scofield har vært store inspirasjonskilder for han og det er faktisk mulig å avdekke både i låtene hans og i gitarspillet. Samtidig har Sivan definitivt utvikla ei egen stemme og i tillegg til å ha god kontroll over den moderne jazztradisjonen, så har han også med seg elementer fra musikk med røtter i Midt-Østen.

Ny inspirasjon

Sivan er nygift og har henta mye positiv inspirasjon etter møtene med sin nye belgiske svigerfamilie. Det er masse positive vibber i musikken – både i hans egne komposisjoner og i hans tolkninger av “Blackbird” og “Mack the Knife” – et låtvalg som sier mye om bredden i Sivans tilnærming til musikk. Når det kan meldes at det bor en liten rocker i Sivan også, så betyr at det er mye å glede seg over her.

Med seg har Sivan en kjernetrio med Miguel Russell på trommer og Hamish Smith på bass. Også nye bekjentskaper for meg, men meget langt framskredne begge to. Litt ekstra krydder byr plystreren (!) Luke Krafka og vokalisten Sami Stevens på uten at det gir meg noe særlig av varig verdi.

Rotem Sivan har derimot meldt seg på på et vis som gjør at han vil bli huska både lenge og vel.