Debutplata til gitaristen og komponisten Magnus Skaug er mitt første med Oslo-gutten med jazzlinja i Trondheim i bagasjen. Det mer enn antyder at Skaug er og har ei stemme som krever mye oppmerksomhet i åra som kommer.
Det er ikke vanskelig å bli imponert over både kvantiteten og kvaliteten når det gjelder påfyllet fra underskogen og nye generasjoner norske jazzmusikere. Magnus Skaug (27) føyer seg elegant inn i rekka blant dem som er med på å legge lista høyt; han er blant dem som er på god vei til å finne si egen stemme og sitt eget uttrykk. Altså på vei dit alle improviserende musikanter vil.
Skaug serverer oss ti låter på vel 27 minutter – noen av snuttene er solo, mens de fleste er på trio. Den korte tida forteller oss om en stramhet og økonomisering i uttrykket som er sjelden. Han trenger ikke langt tid på å fortelle oss det han har på hjertet og fint er det.
Skaug er åpenbart tiltrukket av modernister som har gått sine egne veier som Mary Halvorson og Bill Frisell. Dessuten henter han like mye fra det alternative rockeuniverset som fra jazzens verden og til sammen skaper han noe eget ut av sine inspirasjonskilder.
Noe er ganske straight a la Frisell – straight, men likevel ikke hvis du skjønner, noe er kantete og skakt, noe er av typen som nesten forlanger en tekst, noe er støyete, noe er nesten som en slags kommentar til alt det andre. Uansett så har Skaug makta å sette sitt eget bumerke på det hele sjøl om det kanskje oppleves som om det spriker noe.
Når han så har med seg sjelsfrendene Martin Mellem på trommer og Eskild Myrvoll på bass, to unge herrer som definitivt har skjønt hvor Skaug har tenkt seg, så har dette visittkortet blitt en flott bekreftelse på at Magnus Skaug allerede har meldt seg på for å bli værende høyt oppe på lista.
Anthems Vol. 1
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
