Jeg har vært fascinert av den sveitsiske perkusjonisten Lucas Niggli i en rekke kombinasjoner fra solo og oppover de seineste åra. Med sin Sound of Serendipity Tentet åpner han opp enda flere dører.

Tentetten består av Joana Maria Aderi på stemme og elektronikk, Silke Strahl på tenorsaksofon, Marina Tantanozi på fløyte og elektronikk, Helena Winkelman på fiolin, Tizia Zimmermann på trekkspill, Dominik Blum på orgel, Marc Unternährer på tuba, Christian Weber på bass, Peter Conradin Zumthor på trommer og celesta pluss Niggli på trommer, melodika og som ansvarlig for all musikken.

Dette er stort helt ukjente størrelser for meg, men bare ved å lese gjennom besetninga og instrumenteringa så er det mulig å ane at det er en helt spesiell utflukt vi blir invitert med på. Og det har det da også blitt.

Har jeg skjønt dette rett, så er denne ekskursjonen, som består av åtte satser som varer mellom knappe minuttet og cirka elleve og et halvt minutt, en utfordring for alle involverte. Jovisst har musikerne noter, men satsene blir ledet av åtte forskjellige dirigenter – som alle hører hjemme i bandet.

Dirigentene har fått utdelt kort med indikasjoner, men har fri lue til å styre musikken dit de vil – hvis jeg nok en gang har skjønt det riktig. De visste heller ikke før de fikk utdelt korta hvilken sats de skulle lede. Det har uansett ført til at de åtte satsene låter veldig forskjellig fra hverandre, fra groovete vokalbaserte strekk til frie, kollektive utflukter – og med masse annet mellom disse ytterpunktene.

«Play!» er en tøff, annerledes og spennende utgave av Lucas Niggli og hans musikalske visjoner og bekrefter at Niggli er ei helt spesiell stemme.