Duoen Propan med vokalistene Natali Abrahamsen Garner og Ina Sagstuen har eksistert siden 2011. De er fortsatt like kompromissløse og utforskende.
Med ujevne mellomrom har jeg hatt gleden av å støte på det helt spesielle fenomenet som heter Propan. Det har vært ustanselig givende og utfordrende – jeg har alltid sett fram til neste møte med åpne ører og alle andre sanser skjerpa.
Her møter de oss med et bestillingsverk fra 2016. Femme Brutal, et feministisk booking og dj-kollektiv, var bestilleren og verket blei urframført på kollektivets festival på Parkteateret i Oslo samme år. Hva slags liv “Swagger” har fått seinere vet jeg ikke, men jeg vet definitivt at det har vært usedvanlig spennende å møte det i innspilt versjon også.
Propan tar oss med inn i sitt elektro-akustiske univers der Abrahamsen Garner og Sagstuen i tillegg til sine stemmer benytter ymse effekter.. Det er åpent, løst, søkende, eksperimentelt, men samtidig også melodisk – nesten – og ofte usannsynlig vakkert. Det er vel nesten unødvendig å nevne det, men musikken likner ikke på noe man har hørt tidligere – dette er noe helt for seg sjøl.
Denne gangen har de også alliert seg med seks fremragende musikanter fra mer eller mindre samme generasjon og med mange av de samme musikalske idealene. Jan Martin Gismervik på trommer og perkusjon, Torstein Lavik Larsen på trompet, Anja Lauvdal på synth, Magnus S. Nergaard på basser, Fredrik Rasten på akustisk gitar og Anton Toorell på elektrisk gitar – til sammen Propanions – er med og sørger for at “Swagger” har blitt ei ganske så annerledes utgave av Propan enn tidligere.
Nå har det seg vel sånn at alle utgaver av Propan er forskjellige fra alle andre. Fellesnevneren er at de alltid framstår som totalt originale – de står aldri stille.. Jeg lar meg nok en gang fascinere – veldig!
«Swagger»
SOFA/Musikkoperatørene
