Duoen Nude Cloak, bestående av Andreas Barth og Einar Frøysa, er jeg ganske sikker på er et nytt bekjentskap for flere enn meg. De fortjener masse oppmerksomhet.
Einar Frøysa er utdanna kantor fra Musikkhøgskolen, mens trommeslager, gitarist, nøkkelharpist og oscillatorist Andreas Barth har funnet ut av det meste sjøl på sin vei frem til hvor han er nå. Frøysa hadde fått spellejobb i kirkene i Hof i Vestfold, der den usedvanlig musikalske familien Eick hører hjemme, og siden Barth bor i Eidsfoss, som jeg har skjønt er mer eller mindre det samme som Hof, så var heldigvis ikke veien så lang mellom de to – på alle slags vis.
Frøysa hadde lenge hatt behov for å gjøre noe “helt annet” og Barth var åpenbart ikke vanskelig å be. Med hjelp av sistnevntes nye opptaksutstyr gikk de til verket og kantor Frøysa spilte på en hybridsynth han i stor grad hadde bygd sjøl.
I løpet av den 23. januar 2020 blei all musikken spilt inn – med kun ei pause. Da filene kom Frøysa for øret var begeistringa stor – det var dette han i stor grad hadde hørt for seg. I løpet av pandemien har filene fått kjørt seg, blitt remiksa og musikken hadde fått et nakent, barbert og nært preg.
Det har endt med tolv “låter” som er unike, til dels styggvakre, spennende og høyst personlige. Dette er musikk man definitivt ikke stiller seg likegyldig til; den er inderlig og usedvanlig ærlig.
Det er på bygdene det skjer! Nude Cloak har skapt der og da-musikk som egner seg her og nå. Tøft er det!
«If You Would Only Listen, I Could Make It Quiet»
Farmorhuset
