Den svensk-danske multiinstrumentalisten Gustaf Ljunggren og den danske trommeslageren, og litt til, Emil de Waal, har samarbeida i over 20 år. Den unike empatien og kjemien de har opparbeida skinner tydelig gjennom på duoens tredje tilstandsrapport.

Sjangre har mange heldigvis blitt stadig mindre opptatt av. Det fører alltid til muligheter for større åpninger i musikken – både for de som utøver den og for de som tar i mot den. Jeg hører hjemme blant dem heier på den typen tilnærming til musikk. Derfor treffer også «Stockholm København» meg veldig hjemme.

Kohorten Ljunggren og de Waal har åpenbart en felles tilnærming til til sin musikkanskuelse. Jovisst er de særdeles dyktige instrumentalister, men på sett og vis så bryr de seg ikke seg veldig om akkurat det. De er aller mest opptatt av å skape flotte stemninger gjennom musikalske samtaler og det lykkes de veldig med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her finner vi impulser fra jazz, americana, filmmusikk og electronica – og sikkert mye annet også – og når Ljunggren via sitt elpiano, sine synther, gitarer, bass og programmering og de Waal med hjelp av sine akustiske og elektroniske trommer og perkusjon, elektronikk og programmering, skaper lydlandskap få om noen av oss har stifta bekjentskap med tidligere, så har dette blitt ei stemningsreise av de sjeldent spennende.

Alt, bortsett fra avslutningssporet «Pirates» som er henta fra en konsert i Belgia, er gjort i studio med alle de mulighetene det byr på. Det har ført nydelige betraktninger som får tid til å utvikle seg og der melodien ikke er det viktigste.