Bassist, låtskriver, bandleder og jeg vet ikke hva, Nicolas Leirtrø,
dukker opp i stadig nye settinger. Uansett gjør han det på et høyst
personlig vis – nå også mutters aleine.

Til tross for at Nicolas Leirtrø bare er 27, så synes jeg at jeg både
har sett og hørt han i ei årrekke allerede. Noe av grunnen er helt
sikkert at far og sønn Leirtrø var fast inventar på Moldejazz omtrent
fra arvingen gikk i barnehagen. Seinere har Nicolas vist seg fram på
scena også både i Molde og en rekke andre steder både i Norge og langt
utenfor Harald og Sonjas grenser. Høydepunktet for Leirtrøs del kom
høyst sannsynlig i fjor sommer da han som en viktig del av trioen I
Like to Sleep spilte JazZtipendiat-konserten med Trondheim
Jazzorkester i Molde..

Ettertrakta

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Leirtrø er et klart førstevalg som sidemann i flere settinger også.
Årsaken er sjølsagt at han er en svært dyktig og personlig bassist. På
denne soloinnspillinga gjort i Electrical Audio – som ryktet hevder er
et legendarisk studio – i Chicago viser han oss det i en så naken
versjon som vel tenkelig.

Det hele blei gjort en septemberdag i fjor og vi møter altså kun
Leirtrø, en bass og ei bue tatt opp på to spor. De vel 32 minuttene
består av sju “låter” som jeg vil tro er ganske så fritt improvisert.
Leirtrø viser oss et stort spenn i uttrykk og han benytter de fleste
muligheter den store fela har å by på.

Med et fritt og kompromissløst sinn går Leirtrø til verket. Dette er
en veldig der og da produksjon der vi får høre “låtene” akkurat slik
de blei spilt og i den rekkefølgen de blei unnfanga.

Der vi møtte Arild Andersen på “Landloper” for ei lita stund siden med
den sterke melodien i sentrum, så har altså Leirtrø valgt en annen
innfallsvinkel. Dette er fritt, åpent og løst; her skal bassens
muligheter som musikalsk lydkilde utforskes og det gjør Nicolas
Leirtrø på et flott og høyst personlig vis.

PS Innspillinga finnes fysisk kun på kassett – noe annet skulle tatt seg ut.