Saksofonisten, komponisten, bandlederen og arkitekten Cecilie Grundt
tar nye og flotte steg som hun dokumenterer på et fint vis med sitt
andre visittkort.
Cecilie Grundt (33) har rukket svært mye på kort tid. Etter at hun tok
turen fra Stavanger til Trondheim og studier på jazzlinja, så utdanna
hun seg like godt til arkitekt der oppe ved Nidelvens bredd i mer
eller mindre samme slengen. Det sier ganske mye om hvilke kreative
evner hun er i besittelse av og det er svært lite, ingenting vil jeg
faktisk påstå, som har ført til at det har gått ut over hennes
jazzikalske kvaliteter – heller tvert i mot vil jeg mene.
Fire år siden
I 2020 fortalte Grundt oss for første gang hvem hun var og hva hun sto
for med debuten under eget navn, “Order and Chaos”. Det var en mer enn
lovende kvartett-utflukt. To år seinere møtte hun oss sammen med sin
pianolærer fra jazzlinja i Trondheim, Vigleik Storaas, i en
duo-session med standardlåter på kjøreplanen.
Nå er det klart for en ny kvartett-tilstandsrapport. Som ved første
meldepost for fire år siden så er svenske David Andersson, som har
valgt å bli værende i trønderhovedstaden hvis jeg har skjønt det
riktig etter endt jazzlinjing, med på bass og Vigleik Storaas på piano
– Grundt har absolutt ikke sett noen grunn til å sette dem på benken,
men en annen jazzlinjekar, den tyske, men etter hvert snart norske
trommeslageren Frederik Villmow, har overtatt med stikker og visper.
Tradisjon og vel så det
Grundt viser oss både med sitt tenorspill og sin låtskriving at hun
både har solid oversikt over den moderne jazztradisjonen samtidig som
hun har blikket retta både til samtid og fremtid. Hun gir oss
standardlåtene “Nature Boy” og “The Night Has a Thousand Eyes”, fire
originallåter i alt fra fri-time til spennende melodiske og rytmiske
komposisjoner og i tillegg har Storaas bidratt med “Sunday Blues”.
Alt er spilt inn i løpet av én marsdag og Grundt viser oss en
autoritet og personlighet i spillet sitt som gjør at hun er på god vei
inn i toppsjiktet blant våre mer eller mindre tradisjonstro
saksofonister. Når hun så omgir seg med en så empatisk og flott trio
med maestro Storaas i spissen, så har “Illuminate” blitt akkurat den
bekreftelsen jeg og ganske sikkert mange med meg hadde håpet på.
Cecilie Grundt må gjerne tegne mange hus i åra som kommer, men hun må
for all del ikke legge bort tenorsaksofonen. Hun har mye å fortelle
oss!
«Illuminate»
Grundt Records/ceciliegrundt.com
