Den originale kvintetten Juno slo gjennom med et lite brak for rundt tre år siden. Med oppfølgeren har de tatt ytterligere hippe steg i retning seg sjøl.
Juno, fortsatt bestående av vokalistene Thea Ellingsen Grant og Malin Dahl Ødegård, bassisten Georgia Wartel Collins, saksofonisten Mona Krogstad og trommeslageren Ingvald Vassbø, framsto både gjennom sin unike lagoppstilling og høyst originale tilnærmingsmåte til det å lage musikk, som noe høyst eget.
Nye steg
Dette ektefødte barnet av jazzlinja i Trondheim overraska oss som ikke har vår daglige gange langs Nidelvens bredd da debutskiva «Young Star» så dagens lys. De fem presenterte en veldig spennende musikalsk gumbo med ingredienser henta fra gud hjelpe meg det meste av moderne uttrykk satt sammen til noe som allerede da var veldig junosk. Nå har de tilsatt gumboen ytterligere krydder.
Tålt marineringa
«Myriad Path» har som så mye annen kvalitetsmusikk blitt liggende i den stoooore bunka mi noen måneder, men det er absolutt ingen tvil om at både Juno og musikken har tålt langmarineringa på et framifrå vis. Etter hundrevis av konserter rundt om i hele Europa siden debuten, har bandet spilt på seg massevis av erfaring og sjølsagt kommet enda mye nærmere hverandre.
Her møter alt fra det melodiske og straighte det ganske så kaotiske, tøffe groover møter rap og pop-spor som hele tida gir åpning for masse frigang og vakre harmonier.
Junosk
Juno låter enda mer Juno enn de noen gang har gjort og det betyr tøffere og stadig mer spennende. Dette bandet egner seg like godt på jazzklubber- og festivaler som på rockeklubber og festivaler med åpne ører og andre sanser. Ingenting annet låter noe i nærheten av Juno – bedre skussmål er det vanskelig å hoste opp.
Juno
»Myriad Path»
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene