Alle møter med Arve Henriksen blir møtt med store forventninger. Årsak: Henriksen er og har ei unik stemme som det er umulig å stille seg likegyldig til.
Uansett i hvilken setting eller konstellasjon Arve Henriksen dukker opp med sin trompet, sine stemmebånd, sin elektronikk, sitt uttrykk, så vet man intuitivt at noe helt spesielt kommer til å skje. han er blant få her på Tellus som ikke er i stand til å gjenta seg sjøl og som byr på noe djupt personlig hver eneste gang,
Denne gangen har han gått tilbake til barndommen og i alle fall ungdommen for inspirasjon. Maleren Rolv Muri og poeten Elling Vanberg gjorde uutslettelig inntrykk på et ungt sinn og nå setter Henriksen toner på disse opplevelsene. Ikke bare det: han har også laga ei kunstbok rundt Muris kunst. Den har ikke kommet min vei, men jeg greier meg veldig godt med musikken som har blitt unnfanga i forlengelsen av disse skjellsettende opplevelsene for rundt 40 år siden.
Utstyrt med sine trompeter, stemme, preparert piano, orgel, synther, ymse elektronikk og naturopptak, Vanberg som leser tre av sine egne dikt og Terje Isungset som lager herlige glasslyder på ett spor, tar Henriksen oss med inn i sine unike univers inspirert av Muri og Vanberg.
Det er vakkert, det er løst, det er søkende, det er inderlig, det er melodisk, det er ikke-melodisk – det er så henriksensk som vel tenkelig, men som alltid på et nytt vis. Arve Henriksen er en kunstner som alltid går i dybden, som leter og som finner dette unike. Arve Henriksen er enkelt og greit unik.
«Murimorphosis»
arvemusic.com
