Det nærmer seg tre år siden jeg oppdaga det allsidige og heftige trønderske kollektivet Gras. Nå har de heldigvis gitt lyd fra seg igjen. Godlyd – masse godlyd.
Jeg er blant de privilegerte som som blir overøst med mye og god musikk fra de fleste verdenshjørner – inkludert Trøndelag. Det betyr at det er ganske mye som ikke når opp til overflata.. Dumt – ikke minst for meg.
Jeg husker ikke helt hva som fikk meg til å kaste meg over debuten “Våryr”. Det kan være at jeg blei trigga over gitarist Tora Dahle Aagård, som kjente godt til allerede, sin tilstedeværelse. Uansett så blei jeg begeistra over det flotte budskapet og uttrykket til Gras – et uttrykk på tvers av mangt og mye.
Nå har Dahle Aagård forlatt skuta, men mannskapet bestående av Ingrid Elise Andersen på på vokal og ymse småinstrumenter, Jeanette Hoseth på vokal, Solveig Salthammer Kolaas på vokal, tangenter, fløyte og harpe, Anne Merete Kveldstad på vokal og fiolin og Kathrine Rømmen på gitar og trekkspill samt lettmatrosene Andreas Helland på trommer og Jan Inge Tjørhom på bass, holder fortsatt stø kurs og Gras har så definitivt fortsatt mye flott å by på.
Med et repertoar unnfanga av Andersen, Hoseth og Salthammer Kolaas, blir vi invitert inn i et univers der impulser fra folkemusikk, viser, rock, klassisk musikk tilsatt krydder fra en rekke andre herligheter også, tar oss med til usedvanlig vakre stoppesteder.
Når så Frode Fjellheim bidrar med joik og tangenter og Knut Anders Vestad har skrevet arrangement for sjølvaste TrondheimSolistene, så har “Barfot” blitt nok et visittkort både det vokal- og instrumentalsterke kollektivet Gras har all grunn til å være stolte av. Og det formidles på trøndersk, må vite.
“Barfot” er enkelt og greit et herlig påfyll til mørke høstkvelder – og sikkert til vinterkvelder og vår- og sommernetter også.
«Barfot»
GRAS DA/[email protected]
