Knut Bjørnar Asphol, eller bare KNUT som artist, tar oss med til Cuba og dalstrøka rundt og sammen med et kremlag byr han på noe vi alle trenger nå.
Knut Bjørnar Asphol (47) fra Kleive ved/i Molde har spilt ei viktig og sentral bakmannsrolle i norsk musikkliv i et par tiår nå. Asphol har blant annet vært en sentral brikke i musikken til Alexander Rybak og Knut Anders Sørum. Samtidig har han, til tross for sju album under eget navn, greid i alt for stor grad å passere under den store radaren.
Med “Hemingway Café” tar han oss med til musikalske stoppesteder så vakre og inderlige at mange, svært mange faktisk, uansett sjangermessig preferanse vil ha svært godt av å tilbringe tid sammen med KNUT og musikken hans.
Om KNUT har vært på Cuba vet jeg faktisk ikke, men det skinner uansett gjennom at han har fått et herlig og solid grep om mange av de latinske uttrykkene som springer ut fra øya. KNUT er en melodiker av klasse og det understreker han gjennom alle de ni låtene her.
Med sin akustiske nylonstrengsgitar, masse luft og rom, men samtidig med store doser temperament og ni flotte melodier, tar KNUT og trommeslager og perkusjonist Erland Dahlen, pianist Torbjørn Dyrud og sjølvaste artist in residence under Moldejazz neste år, bassist Ellen Andrea Wang, oss med på ei varm og forførende reise som garantert vil sørge for at høsten og vinteren kan bli betydelig kortere enn før antatt.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.