Pianisten Falkner Evans mista kona si i sjølmord for noen år siden. Denne solo-utflukten er en måte å komme videre på.
Det skulle virkelig ta si tid før jeg blei eksponert for den New York-baserte pianisten Falkner Evans (69) og hans musikk. Om det sier noe om min manglende evne til å sjekke ut underskogen eller om det handler om det voldsomme tilfanget av både kvalitet og kvantitet, skal være usagt. Uansett så er det fint å endelig møte Evans.
For knappe tre år siden valgte altså Evans´ kjæreste og kone gjennom nesten 30 år å forlate tida. I tillegg til sjokket, har det sjølsagt ført til en helt ny innfallsvinkel til livet for Evans.
Evans – hvilke assosiasjoner vekkes ikke til live med et slikt navn for en jazzpianist – har blant annet gjort trioinnspilling med bassisten Cecil McBee og trommeslageren Matt Wilson og som har jobba med western swing-bandet Asleep At The Wheel i fire år, gjorde soloinnspillinga “Invisible Words” like etter at tragedien ramma han. Den var basert på skrevet materiale.
Hans kone var imidlertid veldig begeistra for den spontane musikken Evans skapte hjemme på flygelet og ba han flere ganger om å spille inn ei plate på samme måten. Nå følte Evans seg endelig klar for det.
De fem låtene, som varer fra knappe seks til vel ti minutter, er altså totalt improviserte, men virker likevel som gjennomkomponerte. Det forteller mye om at Evans, som er en stor melodiker med en nydelig klang i uttrykket, har tenkt nøye gjennom hva og hvor han ville med denne hyllesten til sin kjære.
Dette er altså vakker og inderlig solopianomusikk fra ei helt ny stemme for meg. Velkommen skal han være, Falkner Evans.
«Through the Lens»
Consolidated Artists Productions/jazzbeat.com
