Noen få ganger er musikk så sterk og personlig at det setter spor som jeg er ganske sikker på blir varige. Slik er det nå sammen med Kristin Asbjørnsens fantastiske univers.
Jeg har aldri lagt skjul på min begeistring for Kristin Asbjørnsens unike stemme og hennes evne til formidling. Uansett hvor jeg har møtt henne siden midten av 90-tallet, så har det vært en ekthet, inderlighet og ikke minst personlighet i det hun har gitt oss som skiller henne ut fra absolutt alle andre her på Tellus.
Nytt steg
Med sin debut på Kirkelig Kulturverksted så møter vi Asbjørnsen for første gang på norsk. Hun har gått tilbake til notatbøkene sine og funnet frem til erindringer som har vært med å prege henne bevisst eller ubevisst gjennom livet. Det heter seg jo at alle reiser er ei etappe på veien hjem og dette setter Asbjørnsen ord på som ingen andre tekstforfattere/vokalister jeg kan minnes.
Eksemplene er mange og gode, men av årsaker som rører meg spesielt er teksten på «Miste» så sterk som vel tenkelig for meg.
Jeg har mistet før
Jeg har gått meg vill
Og funnet nye veier
Men jeg kan ingenting om å miste deg
Jeg ber ikke om unnskyldning for at jeg blir personlig ved denne anledninga – de som kjenner meg vet at Asbjørnsen setter ord på hvor jeg har vært og hvor jeg er. Så sterk og så viktig kan musikk og lyrikk være når en artist som Kristin Asbjørnsen formidler den.
Unik musikk
Også det musikalske uttrykket er så asbjørnsensk som vel mulig. Nok en gang lager hun sin egen fusjon med elementer fra både visetradisjonen, singer/songwriter, jazz og vestafrikansk mandinka.
Når hun så har spurt og fått ja fra Anders Engen på perkusjon, tangenter, dobro og vokal, Olav Torget på gitarer og bass og Eivind Aarset på gitarer, bass og elektronikk samt Suntou Susso på kora og vokal og Monica Ifejilika på vokal som perfekt krydder, så betyr det at hun har alliert seg med de aller beste for å skape dette høyst spesielle universet.
Det er godt å komme hjem, sier du
Jeg var jo ikke her aleine, synger Asbjørnsen.
Noen ganger er vi nok aleine hjemme, men med hjelp av «Hjemveier» og Kristin Asbjørnsen er vi likevel mye mindre aleine enn vi ellers ville ha vært.
Kristin Asbjørnsen har laga et lite mesterverk – sånn oppleves det og sånn er det.
«Hjemveier»
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene