Ingeborg Schistad Tiltvik, eller som her Ingeborg Oktober, tar farvel med sin ekskjæreste som valgte å gå ut av tida. Det gjør hun på et vis som gjør inntrykk – sterkt inntrykk.

Ingeborg Oktober kommer fra Hamarøy i Nordland og er 27 år gammel. Hun er et nytt bekjentskap for meg, men forteller meg umiddelbart at hun har et levd å fortelle om. Et liv som har bydd på opplevelser vi alle gjerne skulle vært foruten, men måten Ingeborg Oktober bearbeider det på gjennom tekster og musikk forteller oss om en modenhet som vi alle har mye å lære av.

Ingeborg Oktober vant Spellemannprisen i viseklassen i 2018 for sitt forrige visittkort “Skjømmingsboka”. Det bør altså ikke komme som noen stor overraskelse at det er kvalitet som gjennomsyrer “2018” og det er det fra start til mål og på alle vis.

Sammen med psykolog Peder Kjøs har hun skrevet tekstene som har blitt et veldig flott farvel med ekskjæresten og samtidig et tekstunivers med en inderlighet som forhåpentligvis kan hjelpe mange som er i eller som har opplevd noe i de samme onde grenseland.

Når hun så har ei stemme som tar bolig i deg med det samme og ikke slipper deg heller, så har dette blitt et vitnesbyrd med usedvanlig lang levetid. Ingeborg Oktober har bevegd seg bort fra viseuttrykket og vi finner henne i et landskap produsent Anne Lise Frøkedal har bidratt til vil jeg tro som henter hemningsløst fra både indie-, pop-, og rockuniversene med krydder med optimistisk New Orleans second line-musikk til slutt.

Ingeborg Oktober, på sin uforfalska dialekt og med sine fine og ofte optimistiske låter, har gitt oss et viktig album – svært viktig.