Trompeteren, komponisten og visjonæren Ambrose Akinmusire framstår i
stadig større grad som en stilskaper.

I nærmere 20 år har nå den 42 år gamle/unge amerikanske trompeteren
Ambrose Akinmusire i stadig større grad tatt steg i retning sitt unike
uttrykk. Med sitt åttende album under eget navn har jeg Akinmusire,
som også har vært en hel del i Norge og blant annet jobba sammen med
Scheen Jazzorkester, mistenkt for å ha laga noe som definerer han og
musikken hans som noe helt spesielt og faktisk visjonært.

Trompeteren

Først og fremst er Akinmusire en fremragende instrumentalist – en
trompeter med en helt egen og varm tone. Likevel er det slik at han
ikke har noe voldsomt behov for å fremheve seg sjøl som solist; han
gjør det, men samtidig med en kledelig beskjedenhet.

Komponisten Akinmusire er den som imponerer voldsomt her. Han viser at
han har solid oversikt over jazzhistoria, men samtidig henter han
hemningsløst både fra klassisk musikk og fra rap-kulturen. Alt dette
fusjonerer han på et usedvanlig elegant og personlig vis.

Med seg til å skape dette herlige brygget har han vokalisten/rapperen
Kokayi, pianisten Sam Harris, synthoperatøren og vokalisten
Chiquitamagic, trommeslageren Justin Brown og strykekvartetten Mivos.
Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette har blitt musikk
og et uttrykk helt for seg sjøl.

Jeg har en sterk mistanke om at Ambrose Akinmusire med “Honey From a
Winter Stone” har skapt et verk som vil bli stående som noe svært
viktig i den moderne musikkhistoria.