Trompeteren, og tidvis bukkehornisten, Hildegunn Øiseth har med stormskritt nærma seg toppen både som solist og som ensemblemusiker – både i egne og andres band. Her har hun bedt inn to giganter til å beskue planeten musikalsk.

For hver gang jeg har hørt Hildegunn Øiseth (56) enten live eller på plate de seineste tiåra, så har det slått meg at hun tar enorme steg i retning seg sjøl hver eneste gang. Det er det åpenbart flere enn meg som har fått med seg og hun blir støtt og stadig invitert med i heftige konstellasjoner også utenfor Harald og Sonjas grenser, blant annet av Marilyns Mazur og Cæcilie Norby. Dessuten har Øiseth vist strålende eksempler på hvem hun er som komponist og bandleder i kvartetten med Espen Berg,Per Oddvar Johansen og Magne Thormodsæter.

Øiseth har tydeligvis mangt og mye på hjertet og med komposisjonen «Suite for Gaia» ville hun på et musikalsk vis altså skue ned på vår skjøre planet.

Noter og demoer blei sendt avgårde til bassist Mats Eilertsen og tangentør Jens Christian Bugge Wesseltoft og i januar i fjor møttes de for første gang, og hittil eneste, i studio i Oslo. De hadde aldri spilt sammen som trio før og heller ikke spilt musikken før det var rødt lys i studio. De tre var samla i et rom og bortsett fra at JC Bugge Wesseltoft la på litt orgel i ettertid, så er det som skjedde det vi får høre.

Disse tre mestermusikerne syntes åpenbart at ideene til Øiseth var av typen framifrå og når de så trivdes både med hverandre og musikken, så kunne det nesten bare gå en vei.

Øiseth har skrevet vakre, åpne skisser/melodier ofte med en litt melankolsk klang over seg. De sju låtene er egna til å la tankene få luft. Gjerne slik at vi kan bli med på tankerekka om hva som skjer med Gaia – gresk for jorda – og hva vi eventuelt kan gjøre med det. Er det noe vi kan gjøre? Er det for seint?

Eilertsen og Bugge Wesseltoft har på alle slags vis skjønt hvor Øiseth vil med tankene og musikken sin og bedre medsammensvorne fargeleggere er det vel ikke mulig å få med seg på utflukten.

«Suite for Gaia» har blitt nok en bekreftelse på hvilken enorm tilstedeværelse Hildegunn Øiseth er og har. Såvidt jeg har skjønt finnes det ingen planer for å hente frem trioen i levende live. Det er både synd og skam og en avgjørelse som bør tas opp til drøfting nok en gang. Til det eventuelt skjer så anbefales «Suite for Gaia» på det varmeste.