Like før jul runda Bjørn Falk Nilsen, blant noen også kjent som
Lillebjørn, 70. Mange av hans samtidige og mange av hans etterkommere ville gjerne hylle han og det har de gjort på et inderlig vis.
Noen få kunstnere og artister blir folkeeie gjennom sitt virke. Det er ikke mange av dem – Lillebjørn – vi har alle liksom lov å være på fornavn med han – er så avgjort blant de få “utvalgte”. For flere generasjoner nordmenn har han betydd veldig mye og heldigvis fortsetter han og hans udødelige skatt å gjøre det. De seineste tiåra har ikke Lillebjørn skrevet mye nytt, men du verden som det lever det han skrev fra 60-tallet og fram mot årtusenskiftet. Her får vi noen smakebiter i en ekte og dypfølt hyllest fra venner og kolleger.
Åtte sanger er jo bare å skrape borti overflaten av skatten til
Nilsen, men det blir i alle fall gjort på et ektefølt og nydelig vis.
Frida Ånnevik legger lista med “Crescendo i gågata” som åpning og sammen med Oslo-Filharmonien gir hun denne klassikeren nok en ny dimensjon – jeg tror jeg elsker deg.
Både deLillos og Lars Lillo-Stenberg, med Filharmonien, bidrar med hver si låt – “Bysommer” og “Far har fortalt” – og at Lillo-Stenberg har arva mye fra Vetlebjørn er det ikke mye tvil om. Sondre Lerches versjon av en av mine store favoritter, “Så nære vi var”, blir sjølsagt gjort på Lerches høyst personlige vis.
Åse Kleveland gjør “Ola Tveiten” sammen med Mannskoret – sterkt og kraftig slik klassikeren ber om. Kleveland gir seg heldigvis ikke med det og i Lars Klevstrands herlige tekst til og om Lillebjørn og deler av hans univers i “Lillebjørns franske vals”, møtes følgende damer og herrer: Kleveland, Klevstrand, Jan Eggum, Birgitte Grimstad, Finn Kalvik, Halvdan Sivertsen, Øystein Sunde og Kari Svendsen. Blir vel ikke mer a-lag enn det vel????
Hyllesten blir avslutta med Tuva Livsdatter Syvertsens nydelige og inderlige tolkning av “God natt Oslo”. I disse uvirkelige tider der hovedstaden er hardere prøvd enn siden krigen, er denne hyllesten av både Lillebjørn og byen flottere og viktigere enn noen gang. Er det på tide at dette blir Oslos nasjonalsang kanskje?
Uansett har “Crescendo i gågata” blitt en flott og verdig hyllest av Lillebjørn Nilsen – og Oslo. Takk for skatten Lillebjørn – takk for deg!
Crescendo i gågata – en hyllest til Lillebjørn Nilsen
Grappa/Musikkoperatørene