De som var tilstede i domkirka under Moldejazz og hørte Frode Haltlis Avant Folk-konsert, vil aldri glemme de 10-15 minuttene Ståle Storløkken ga oss fra det enorme kirkeorgelet. Nå kan alle andre også oppleve Storløkken aleine i kirka.
Helt siden jeg hørte Dombås´ store sønn Ståle Storløkken (52) som pianør i Finn Haukebøs Orkester, Moldes store danseband på 80-tallet, vil jeg hevde at jeg skjønte at her lå det et talent latent som ville åpne dører og sprenge grenser i åra som skulle komme.
Og du verden som det har skjedd siden han platedebuterte for cirka 30 år siden. Om det har vært med Terje Rypdal, Arve Henriksen, Supersilent, Motorpsycho eller Elephant9, så har Storløkken med sin unike innfallsvinkel til det å skape lyder, stemninger og groover – eller musikk som noen kaller det – løfta alle konstellasjoner han har vært en del av opp til noe helt spesielt.
For to år siden tok han oss med på sin første soloekskursjon med “The Haze of Sleeplessness”. Utstyrt med et arsenal med antikke synther og masse digital mjukvare skapte han landskap ingen av oss hadde vært i nærheten av tidligere.
Denne gangen er alt stashet parkert i laboratoriet i Trondheim. Storløkken har tatt turen til kirka i Steinkjer og orgelet der. Kollega og gitar-visjonær Stian Westerhus har stått for opptaket.
De ti komposisjonene – enten meditert fram på forhånd eller komponert der og da – forteller oss hvilken særegen stemme Storløkken er og har. Han sørger for at pausene blir like viktige som de skapte tonene og han utnytter mange av de mulighetene det store kirkeorgelet byr på.
“Ghost Caravan” er nok en bekreftelse fra Ståle Storløkken på at han er og har noe helt spesielt. Det er tøft, det er kompromissløst og det er styggvakkert – det er sterkt.
«Ghost Caravan»
Hubro/Musikkoperatørene