To av de viktigste og mest særprega stemmene i norsk pop og tilligende
herligheter, Aslag Haugen og Martin Hagfors, har nok en gang slått
sine putler sammen. Det skal vi være glade for.

Til tross for at de har stått på hver sine scener de siste 20 åta og vel så det, så er det mer enn noe som forteller meg Aslag Haugen, for mange Mr. Hellbillies himself, og Martin Hagfors, med ærbar fartstid i HGH, Home Groan og Meg og kammeraten min og som låtskriver for mange, har holdt god kontakt på flere plan siden de møttes i hyggebandet Respatexans på slutten av 90-tallet.

Felles studio

Siden de to blant annet her delt øvingsrom/studio i åresvis, så er det kanskje ikke så overraskende at det har vokst fram et nytt samarbeid og nye låter av det.

Her har de to både hver for seg og sammen skrevet et dusin nye låter som forteller oss at de snakker det samme språket. Kjemien og empatien er åpenbar – de stortrives tydeligvis sammen.

De to har gått litt motstrøms og gir oss med platespiller 12 låter, mens strømmefolket må nøye seg med to færre.

Alt foregår på engelsk og har jeg ikke hørt feil så er det slik Hellbillies-tekster også blir til: Haugen skriver på fremmedlandsk og så oversetter Arne Moslåtten ofte til halling.

Her i dette americana, singer-songwriter-landskapet med fine låter, synger begge på herlig og svært troverdig vis. Når de så har invitert med seg gjester som Ingebjørg Bratland og Susanne Sundfør, et komp med Nikolai Hængsle og Ola Øverby samt andre krydrere som Øyvind Blomstrøm, Mathias Eick, Frode Haltli, Lars Horntveth, Erik Johannessen, Tommy Kristiansen og Kjetil Møster, så sier det det meste om hvor lista er lagt.

Tidløst

«London Dry» er intet mindre enn tidløs pop/rockmusikk som toucher innom en rekke sjangre. Om det står hitlåter i kø her, vet jeg ikke – på det området har jeg tatt feil så mange ganger at jeg har gitt opp den øvelsen.

Det jeg vet er at dette er musikk og ei plate jeg kommer til å plukke frem ganske så ofte i åra som kommer slik jeg gjør med musikk som tar umiddelbar bolig i meg.