Det er ikke langt til Danmark, men likevel er dette mitt første møte med pianisten, komponisten og bandlederen Heine Hansen. Basert på «Fingertips» var det høy tid.
Da Heine Hansen (41) søkte seg inn på Rytmisk musikkonservatorium i København som ung gutt, så fikk han beskjed om at det ikke var noe de kunne lære han. Han var med andre ord en langt framskreden pianist allerede i svært ung alder og basert på hans andre skive med denne trioen, så er det mye som tyder på at han har fortsatt å utvikle seg – uansett.
På veien hit har Hansen spilt med blant andre Johnny Griffin, Phil Woods og Niels-Henning Ørsted Pedersen. Det sier vel det meste om på hvilket nivå han har befunnet seg i lang tid og det tar ikke mange runder i cd-spilleren for å slå fast at Hansen hører hjemme helt der oppe.
»Fingertips» er oppfølgeren til «Signature» som kom i 2016 og som altså gikk meg hus forbi. Da som nå er det bassisten Thomas Fonnesbæk (42) og superveteranen Alex Riel (79) på trommer som er med som støtter og utfordrere.
I et repertoar som kun består av Hansen-komposisjoner finner vi en pianist og ikke minst komponist som både har den moderne og melodiske amerikanske jazztradisjonen inne, samtidig som han også har tilegna seg det som har skjedd her i Norden de seineste 50 åra.
Trioen stortrives sammen og det er tre musikanter som befinner seg på samme nivå og som får muligheter til å vise seg fram både kollektivt og individuelt. Det swinger og groover fra start til mål og sitater fra kjente låter forteller om stor oversikt.
Det har tatt alt for lang tid før Heine Hansen fikk vist seg frem for mine ører. Jeg lover å være på alerten i åra som kommer.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Fingertips
Storyville Records/MusikkLosen
