Vokalisten og tangentisten Ida Sand har i en årrekke fortalt oss at hun er en av de mest funky eksportartiklene Sverige har å skryte av. Her kommer det to nye bekreftelser på det.

Ida Sand (43) har jobba med alt og alle i svensk musikkliv de seineste tiåra. Carola, Lisa Nilsson og Orup er blant dem som har ringt Sand og garantert fått utmerka bistand til hva de enn ønska å formidle. Jeg har hatt gleden av å oppleve henne sammen med blant andre Nils Landgren og Georg Wadenius – strålende og funky møter hver gang.

Heldigvis har Sand i stadig større grad valgt å vise fram som sjef for egne band og til dels med egen musikk også. Årets melding fra Sveariket er Sands saker fra a til å og når hun går til verket sammen med Dan Berglund (bass), Ola Gustafsson (gitar), Per Lindvall (trommer og perkusjon) og Jesper Nordenström (tangenter), så skal det ikke vederstyggelig mye fantasi til for å skjønne at spesielt mye mer funky er det vanskelig å få det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Denne gangen opplever jeg Sand mer i et popunivers enn tidligere og i ei låt som “Now Is Not the Time” er det faktisk lett å finne spor etter både Bee Gees og Earth Wind & Fire. Sand har det meste inne, det være seg soul, funk, pop og jazz og så synger hun jævli bra også. Ikke alle låtene er like spennende eller originale, men de er uten unntak godt selskap og når gjestelista består av Per “Ruskträsk” Johansson, Goran Kajfeš og Mats Öberg, så betyr det at store deler av svensk musikerelite er med og sørger for at dette visittkortet er akkurat så bra som man har grunn til å vente seg.

Noe av det blytunge med å drive med musikkskriverier er at veldig mye blir liggende – pågangen og tilflyten er ganske voldsom. Hyggelig er jo det, sjøl om kanskje ikke postmannen roper hurra hver gang han ser navnet mitt.

Det har blant annet ført til at Sands “Young at Heart” har blitt liggende til marinering svært lenge. Det jeg kan slå fast med en gang er at Sands Neil Young-hyllest har tålt marinaden på best mulig vis. Man kan faktisk ikke se bort fra at musikken bare har blitt bedre med åra.

Sand har tatt vare på melankolien i Youngs univers i tillegg til at hun har tilsatt låter som “Harvest Moon”, “Helpless”, som Bo “Kasper” Sundström synger duett med Sand på og “Ohio” sitt eget krydder og gjør Young-skatten til sine egen sammen med stort sett det samme hippe bandet som på “Do You Hear Me?” Den eneste låta Young ikke har laga er Joni Mitchells “Woodstock”. Det får gå, for å si det sånn!

Ida Sand er jævli bra – om hun tolker seg sjøl eller Neil Young. Så e det bara!