Den norsk trioen Smith Komma John har eksistert i flere år uten å komme på min radar. Når de nå platedebuterer så mer enn antyder de at jeg har gått glipp av noe tøft og originalt.
Hver for seg har gitarist Stian Larsen, bassist Adrian Myhr og trommeslager Tore T. Sandbakken markert seg i en rekke konstellasjoner og framstått som søkende, og finnende, musikanter. De har vært å påtreffe innen en et vidt spekter av sjangre og nekter seg absolutt ikke ansvar for å dukke opp der både frijazz, verdensmusikk og pop blir servert. Og mye annet i tillegg.
Da pandemien meldte sin ankomst bestemte trioen seg for å gå i studio for å lage ei løypemelding om hvor veien hadde ført dem frem til mai i fjor. De sju låtene er ei blanding av stoff de hadde hatt på repertoaret ei stund, samt at Stian Larsen hadde skrevet en del nytt.
Trioen forteller oss med en gang at den musikalske og personlige kjemien er noe veldig på plass. De henter hemningsløst fra hvor det enn skulle være og serverer oss en gumbo med blant annet jazz, rock, blues, reggae, impro og latin i miksen.
Både kollektivt og individuelt har de mye å melde og en hel del forteller meg at Smith Komma John er en fest live. Bare navnet er verdt oppmøtet!