Duoen Nils Landgren og Jan Lundgren og bandet Tonbruket forteller oss på hvilket høyt nivå broderfolket befinner seg i jazzens verden.
Jan Lundgren og Nils Landgren har skapt en flott duo.
Trombonisten og vokalisten Nils Landgren og pianisten Jan Lundgren har tilhørt tetsjiktet i svensk jazz i en årrekke allerede. Ved flere anledninger har de også samarbeida tidligere, blant annet på hyllesten til Leonard Bernstein, «Some Other Time». Landgren har også jobba med en annen stor svensk pianist på duo: med Esbjörn Svensson på «Swedish Folk Modern» fra 1997.
Med et sett med egne komposisjoner, folkemelodier som «Byssan Lull» og «Värmlandsvisan», to av jazzens nydeligste låter, Keith Jarretts «Country» og Abdullah Ibrahims «The Wedding», og popklassikere som Jim Webbs «Didn´t We» og «I Will» og «Norwegian Wood» av herrene Lennon og McCartney og standardlåta «The Nearness of You», har disse to svært langt framskredne herrene skapt ei lita perle av krystall.
Det er åpenbart at de to stortrives i hverandres selskap og de gir hverandre akkurat den plassen de trenger og fortjener. Dette er to musikanter som ikke har noe å bevise lenger og som derfor gjør det uten stans.
Her blir det for så vidt ikke flytta en eneste merkestein. Det blir bare skapt vakker musikk. Det holder ei god stund det.
Dan Berglund på basser, Martin Hederos på tangenter og fiolin, Johan Lindström på gitar, pedal steel og piano og Andreas Werliin på trommer og perkusjon – og radio (!!) på et spor – minner mistenkelig om et svensk superlag. Det er da også.
De har holdt på i ti år sammen og med sitt sjette album gir de oss på sett og vis et tverrsnitt av hva og hvem Tonbruket har vært og er anno 2020.
Vi snakker om fire herrer og et kollektiv som har vært innom det meste og som heldigvis ikke bryr seg nevneverdig om musikalske båser og sjangere.
Bortsett fra Werliin er alle låtskrivere her. I tillegg er bandet kredittert på alle spora. Slik framstår det da også: musikken låter som om den er frembragt underveis av alle fire sjøl om kanskje en av dem har hatt grunnideen.
Jazz, prog rock, americana, psychedelia og støy er ingredienser som er mulig å kjenne igjen i dette strålende og ikke minst velsmakende brygget. Til sammen har det igjen blitt noe som kun Tonbruket kunne ha unnfanga og du verden så tøft, unikt og til tider grensesprengende det låter.
Tonbruket byr nok en gang på jazz for rockere og rock for jazzere og mye annet som krydder. Tonbruket er det tøffeste som finnes der øst. Heftig!
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Kristallen
ACT/Musikkoperatørene
Masters of Fog
ACT/Musikkoperatørene
