Vokalisten Caroline Henderson har svensk mor og amerikansk far. Til tross for det har hun slått seg ned i Danmark og her hyller hun sitt nye hjemland på et herlig vis.
Caroline Henderson har rukket mye i sitt liv. Blant annet har hun blitt 58 unge år og siden hun inntok Dronningens by som 21-åring, så har hun blitt værende i Danmark. Det betyr at hun altså har bodd mesteparten av sitt liv i sitt nye hjemland og vokalisten, som har befunnet seg i et landskap med ingredienser fra både pop, rock, og jazz, slo gjennom akkurat der på slutten av 80-tallet med popbandet Ray Dee Ohh.
Senere har det blitt skuespilleri både på teater og på film og ikke minst stadig mer jazz, men med «Den danske sang…» beveger hun seg stilsikkert og inderlig i et visepopjazz-landskap der en viktig del av toneskatten hun har blitt kjent med etter at hun slo seg ned i det yndige land, blir henta fram og virkelig satt pris på.
Her får vi blant annet servert Sebastians «Nyt lys i mørket», Trilles «Hej søster», Carl Nielsens og B.S. Ingemanns «Tit er jeg glad» og Benny Andersens – også han med røtter til Sverige – «Længsel efter Sverige» – en herlig blanding av udødelige danske sanger og viser.
Hendersons nydelige stemme og strålende formidlingsevne med et supert jazzkomp bestående av Daniel Franck på bass, Nikolaj Hess på piano og Jakob Høyer på trommer samt flere andre musikalske krydderstemmer, strykere og kor på flere av låtene, gjør at mange av oss får et nytt møte med denne flotte skatten i et landskap på tvers av svært mange sjangre.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Den danske sang…
Stunt Records/MusikkLosen