Her hjemme er vi av forståelige årsaker begeistra over det lille storbandet Sharp 9 som Staffan William-Olsson har losa fram til stadig nye høyder. Svenskene har sitt eget meget dugelige motsvar i Klas Lindquist Nonet.

Som kjent så har William-Olsson svensk stempel i sitt pass. Om det er slik at det ligger i svenske jazzgener å bli tiltrukket av slike mellomstore format vet jeg ikke, men både det Sharp 9 og Klas Lindquist Nonet byr oss tyder nesten på det. Og oppskrifta har veldig mange av de samme ingrediensene i seg: det er hardstwingende, melodisk jazz med røtter solid tilbake i jazzhistoria og samtidig med et tidløst preg over seg.

Ingen nykommer

Klas Lindqvist (48) er nok ikke den mest kjente svenske jazzmusikeren her hjemme, men han er på ingen måte noen novise. Bare med dette ensemblet har han nå tre skiver å slå i bordet med, “Lift Off” fra 2008 og “You Need It” fra 2010. Sjøl om skiveproduksjonen har hatt ei solid pause siden den gang, så er besetninga eksakt den samme som i forna dar og det betyr ei klassesamling av svenske musikanter i denne tradisjonen.

Det betyr i tillegg til sjefen sjøl på altsaksofon og klarinett, Daniel Fredriksson på trommer, Nils Janson på trompet, Fredrik Lindborg på barytonsaksofon og bassklarinett, Robert Nordmark på tenorsaksofon og fløyte, Karl Olandersson på trompet og flygelhorn, Kenji Rabson på bass, Petter Carlson Welden på piano og Magnus Wiklund på trombone.

Skrevet for de involverte

Siden Lindquist kjenner alle de involverte så godt så har han tatt med seg den kunnskapen inn i låtskrivinga. Hver av låtene er skrevet med solisten for øre/øye – inkludert han sjøl. En gjest er også invitert inn på et spor, nemlig organisten Leo Lindberg, i hyllesten av Joey DeFrancesco.

Og så er det ei låt Lindqvist, nemlig “Nilsie”, ikke har ført i pennen. Den er nemlig skrevet av en av bandets store tilhengere, legenden Alice Babs. Lindquist arrangerte den for bandet og komponisten fikk høre den før hun gikk bort.

Ikke noe nytt

Dette visittkortet fra Klas Lindquist flytter ingen merkesteiner. Den byr kun på drivende god og herlig jazzmusikk servert av et svært godt kollektiv og med dyktige solister. Det holder mer enn lenge det!