I vel 20 år varte det unike samarbeidet mellom Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble. Nå får vi være med på den siste reisa i 2014.
ECM-sjef Manfred Eicher er i svært manges øyne og ører en visjonær. Det finnes mange eksempler på at det er riktig – kanskje det beste er unnfangelsen av ideen om at et møte mellom Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble ville være en god tanke.
Våren 1993 kom The Hilliard Ensemble, bestående av David James, Rogers Covey-Crump, John Potter og Gordon Jones sammen med Jan Garbarek for første gang. Det man skulle tro var et møte mellom to verdener som ikke hadde mange felles referansepunkter, skulle vise seg å være akkurat det.
Verdens kanskje beste og mest unike vokalensemble når det gjelder såkalt tidlig musikk, i stor grad fra middelalderen og renessansen, og en av de mest særegne moderne saksofonistene på Tellus fant raskt ut at de hadde mye å «snakke om» og Garbarek blei på sett og vis den femte stemma i ensemblet.
«Officium», den første plata de laga sammen, blei en en av de største selgerne til ECM gjennom alle tider og de fem reiste kloden rundt og spilte for tusener i katedraler og andre rom der klangen de søkte kom til sin rett. Ofte blei sjølve rommet sett på det sjette medlemmet i gruppa!
I 2014 var den vidunderlige reisa over. The Hilliard Ensemble, som hadde eksistert siden 1973, ønska å takke for seg. Den siste turen med gutta gikk blant annet innom Chiesa della Collegiata dei SS. Pietro e Stefano i Bellinzona i Sveits. Vi får være med på nesten 80 minutter med magi der Garbarek kun spiller sopransaksofon, den med saksofonform du vet, og der Steven Harrold er en av tenorene i stedet for Potter.
Repertoaret består av 14 melodier der noen har fulgt de fem /seks hele tida, mens noe er henta inn underveis. «Allting finns», en Garbarek-komposisjon er også funnet verdig.
Dette er altså så tidløs, så vakker og så unik musikk som vel tenkelig. De som blir sittende igjen uberørt etter denne avskjedskonserten har høyst sannsynlig behov for profesjonell hjelp for sjelden har jeg hørt og opplevd musikk som snakker så direkte til hjertet som «Remember me, my dear».
Reisa er altså slutt, men med denne hilsenen fra 2014 så lever denne unike musikken og dette historiske møtet videre på beste vis likevel.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Remember me, my dear
ECM New Series/Naxos Norway
