Alt godt må komme til ende hevdes det. Premierekonserten på «Tea with Thelonious» med Karin Krog var hennes fjerde og siste opptreden som Artist in Residence under årets festival og du verden for ei reise hun har invitert oss med på.
Den 5. mai sendte festivalsjef Hans-Olav Solli avgårde mailen til Karin – hun er blant dem vi har lov å være på fornavn med – med forespørsel om hun ville være Artist in Residence på den helt spesielle festivalen som var under oppseiling. Etter å ha tenkt seg om ei takt eller to kom det et kontant ja tilbake fra 83 år unge Karin. For de uinnvidde kan det fortelles at en slik jobb vanligvis planlegges et år eller to i forveien – Karin fikk altså noen uker på seg!
Premiere med Monk
Etter tre konserter på tre dager, så blei det hele like godt avslutta med ei premiere. Sammen med sin kjære, en av verdens beste saksofonister, John Surman, hadde hun laga et program eller nesten noe som likna på ei forestilling der hun tolka geniet Thelonious Sphere Monks musikk. Musikken blir for så vidt spilt relativt ofte, men den blir fremført med tekst bare unntaksvis på kloden. Monk (1917-1982) var en spesiell herre som Karin hadde gleden av å møte i Oslo i forbindelse med hans eneste konsert i Norge i 1966. Møtet var av det fåmælte og korte slaget, men gjorde definitivt inntrykk likevel.
Konserten starta med «The Monkish Song» som Krog og Surman hadde skrevet sammen, men deretter kom mange av Monk-klassikerne som «Blue Monk», «Pannonica», «In Walked Bud», «Monk´s Mood», «Bemsha Swing» – med egen tekst, «Crepescule with Nellie», «´Round Midnight» med «ukjent» tekst, «Straight No Chaser» og «Rhythm-a-Ning».
Det hadde vært mye ny tekst å lære for Karin, men det takla hun på sedvanlig proft vis og måten hun og Surman geleida oss verbalt gjennom «forestillinga», gjorde denne avslutninga på AiR til noe spesielt.
Uvanlig elektrisitet
Tom Olstad har fått velfortjent skryt for sitt usedvanlig smakfulle trommespill tidligere denne uka, men møtene med Terje Gewelt og Erlend Slettevoll, overraskende mye på elektriske utgaver av både bass og piano, passa som hånd i hanske både med Krog og Monks univers.
Når det gjelder Surman så er han, sammen med Jan Garbarek og Wayne Shorter, den sopransaksofonisten på Tellus jeg mener jeg skal kjenne igjen på et millisekund. Det forteller om hvilken enorm musikalsk personlighet vi har med å gjøre og når han så i tillegg er utstyrt med bøttevis av engelsk sjarm, så var han sjølsagt en viktig del av «Tea with Thelonious».
Takk igjen
Karin Krog har vært en av mine favoritter siden jeg falt i jazzgryta uten redningsvest. Hun har vært, hun er og hun kommer til å forbli en formidler i verdensklasse. Sånn er det med den saken – ferdig snakka. På «In Walked Bud» sang hun «They Got into Something» – det gjorde definitivt alle fem denne ettermiddagen også.
Jeg velger å takke Karin for herlige, livsbejaende og energipåfyllende møter også denne gangen med hennes egne ord fra gårsdagens konsert: «We May Meet Again». Vi dropper never mellom may og meet.
Tea with Thelonious
Karin Krog med John Surman Valhalla Quartet
Karin Krog – vokal
John Surman – Baryton- og sopransaksofon
Terje Gewelt – bass og elbass
Tom Olstad – trommer
Erlend Slettevoll – piano og elpiano
