Den svenske sangeren og tangentøren Annika Hammer tar godt vare på en stolt tradisjon på et flott vis.
Annika Hammer er et fullstendig nytt navn for meg. Svensk folkemusikk, med enkelte avstikkere til nabolandene også, har derimot vært med meg
gjennom store deler av livet. Mye av årsaken er nok Jan Johansson og måten han og hans eminente jazzvenner presenterte oss for denne skatten ganske så mange tiår tilbake.
Etter Johansson har det kommet mange svenske musikere med jazz i DNA-et og videreført denne tradisjonen. Annika Hammer føyer seg fint inn i denne stolte rekka.
På egen hånd
Hammer har plukka materiale fra en rekke kilder. Hun har skua både mot Sverige, Finland, Norge og Estland i sin søken etter ballader, lokker og koraller. Dessuten har hun improvisert frem egne saker i studio også.
Hammer synger med ei vakker, lys stemme og makter å løfte frem tekstene på et vis som gjør at de får relevans også i vår tid. Måten vokalen blir lagt på i flere lag fra tid til annen skaper også en fin effekt.
Når så Hammer viser seg å være en smakfull pianist og trampeorganist, så sørger hun helt på egen hånd å skape et univers som har både fortid og nåtid i seg.
Hammer har vært barpianist og musiker og har garantert også hørt på mye jazz på veien frem til dette landskapet. Det er et landskap det er svært hyggelig å oppholde seg i når Annika Hammer både synger, spiller og lokker.
«Till att säga hennes namn»
Kakofon Records/kakofon.com