Den danske trommeslageren Alex Riel er intet mindre enn en legende. I disse dager feires han 60 år som profesjonell musiker og for en fest det var å få være med på en bit av feiringa.
Alex Riel (79) er på mange vis beviset på at det å vie livet sitt til et kreativt yrke er den beste gaven man kan gi livet, seg sjøl og alle oss som er så heldige å få inspirasjon fra et slikt overskuddslager.
Jeg er altså så privilegert at jeg har fått oppleve dette universelle unikumet helt siden 70-tallet. Alltid har han hatt smilet på plass, alltid har han vært ustoppelig kreativ, alltid har han gitt oss på mottakersida nytt påfyll. Slik har det vært, slik var det denne herlige lørdagen i København og jeg føler meg overbevist om at slik kommer det til å være så lenge det går kraft gjennom han.
I ei knapp uke hadde smått legendariske Jazzhus Montmartre i Riels hjemby København satt sammen en festmeny med Riel i et naturlig sentrum for diverse konstellasjoner. Nå er ikke Riel av typen som søker rampelyset for sin egen del – rampelyset søker seg til han og nok en gang var det akkurat slik foran utsolgte Montmartre.
Med vår egen maestro Arild Andersen på bass – de to har jobba mye sammen opp gjennom åra, ikke minst sammen med Radka Toneff, den amerikanske mestersaksofonisten Jerry Bergonzi og danskenes superpianist Carsten Dahl, blei vi servert to sett med standardjazz gjort på et vis bare disse herrene kunne ha levert.
Med de to smilende, Andersen og Riel, og de to svært blide – Bergonzi og Dahl – fikk vi servert et repertoar egna for en kvartett satt sammen for anledninga og som garantert ikke hadde øvd plagsomt sammen på forhånd. Materialet bestod av blant annet av «Body and Soul», «I Hear a Rhapsody», «All the Things You Are», «Autumn Leaves» – som den morsomme Dahl, som også førte mikrofonen denne kvelden, før i livet trodde at hadde med at høsten skulle forlate oss – og Dave Brubecks klassiker «In Your Own Sweet Way» og «Sonnymoon for Two».
Bergonzi (72), som aldri har fått det store navnet på jazzhimmelen, men som blant andre Michael Brecker mente var verdens beste saksofonist, spilte i mange år med Brubeck og du verden for et hyggelig møte dette var med en usedvanlig utadvendt og uttrykksfull saksofonist. Enig med Brecker – vi snakker mesterklasse.
Andersen fortalte oss – ikke overraskende – at også i denne typen relativt sjeldent besøkte musikalske landskap for hans del, så hadde han mye å melde med sin usedvanlige varme og personlighet i spillet. Dahl har jeg sjeldent møtt så livsbejaende og heftig i uttrykket sitt – en inspirasjon både for de andre på scena og oss i salen.
Og så er det Alex Riel da. Det skinner og lyser av mannen og spillet hans slik det alltid har gjort. Han er enkelt og greit en ustoppelig kraft – han har gitt påfyll i 60 år og det er å håpe at han fortsetter med det i mange, mange år videre. Tusen takk for deg Alex Riel.
Jeg beklager at herrefrisøryrket, som Riel utdannet seg til, sikkert har gått glipp av en flink mann. Jeg føler meg likevel trygg på at han har gleda mange flere enn han kunne ha gjort med saksa med spillet og utstrålinga si.
Foto: Tor Hammerø
Alex Riel, Arild Andersen, Jerry Bergonzi, Carsten Dahl
Jazzhus Montmartre, København
Utsolgt