Tidlig jul i år

Nyoppdaga musikk med John Coltrane. For millioner av musikkelskere kloden rundt kunne det ikke bli noen bedre julepresang enn akkurat det.

John Coltrane er et av jazzens største ikoner. Det er fullt forståelig.

Det blei et kort liv og enda kortere karriere på John Coltrane (1926-67). Uansett satte han voldsomme spor etter seg og spesielt fra midten av 50-tallet til han forlot tida på grunn av leverkreft, så var han banebrytende og en inspirator for generasjoner som har fulgt etter han.

Mange ser på 1959 som Coltranes aller største år. Da spilte han inn «Giant Steps» med blant annet «Naima» – kalt opp etter hans første kone. Det var også året da Miles Davis´ «Kind of Blue» så dagens lys – med Coltrane på laget.

Seinere gikk Coltrane stadig nye veier de få åra han hadde igjen å leve – hele tida like spennende og banebrytende. Arva han etterlot seg er av det fantastiske og tidløse slaget og vil for alltid prege jazzen og jazzmusikanter kloden rundt.

Når det så dukker opp «ny» musikk med mesteren, så er det enkelt og greit høytid i heimen. I 1964, året da Coltrane var kommet til «A Love Supreme» og «Crescent», fikk Coltrane en forespørsel fra den canadiske filmskaperen Gilles Groulx – Coltrane-fantast på sin hals – om han kunne tenke seg å spille inn musikk til en film som skulle få tittelen «Le Chat dans le Sac».

Coltrane sa ja og den 24. juni var Groulx på plass i ikoniske Van Gelder Studios i New Jersey sammen med Coltrane og hans tenorsaksofon, Jimmy Garrison på bass, Elvin Jones på trommer og McCoy Tyner på piano – den klassiske kvartetten med andre ord. Han fikk høre de fire spille inn kjent materiale fra slutten av 50-tallet på nytt.

Det er sjølsagt usedvanlig interessant å høre Coltrane-kvartetten anno 1964 tolke musikken fra fem år tidligere. Det er en mer moderne Coltrane som spiller to versjoner av «Naima», tre versjoner av «Village Blues», «Blue World», «Like Sonny» og «Traneing In», men fortsatt er han og bandet hans tro mot intensjonene i låtene fra noen år tidligere.

Filmen, som visstnok er å finne på you-tube nå, blei fort glemt og musikken blei aldri brukt noe annet sted på filmen. Det blei faktisk glemt at innspillinga fantes og den blei ikke gjenoppdaga før for kort tid siden.

Med en innsiktsfull coverheftetekst av Coltrane-viter Ashley Kahn, der hele historia rundt innspillinga blir fortalt, og knappe 40 minutter med musikalsk gull fra fire storheter, så er «Blue World» den perfekte julegava for tusener på tusener kloden rundt. Coltrane Lives!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

John Coltrane
Blue World
Impulse!/Universal Music
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg