Terje Gewelt og Elizabeth Walker har gjort det meste sammen noen tiår nå. Det gjør de heldigvis fortsatt og her kommer det to vakre eksempler på det.
Terje Gewelt (60) er nå å regne som en veteran i norsk jazzliv. Etter studier på Berklee i Boston på 80-tallet og samspill med giganter som Gary Burton og Tommy Smith og ikke minst timer med sjølvaste Jaco Pastorius, satte Gewelt kursen hjemover og har vært en viktig brikke i en rekke konstellasjoner. Seinest i sommer under Moldejazz sammen med Karin Krog og John Surman bekrefta han hvilken unik stemme han er i besittelse av.
I tillegg til å være en ettertrakta sidemann, har Gewelt også gjort mye under eget navn og gitt ut mange plater på eget selskap. Nå begynner det å bli noen år siden han har fortalt oss hvor han befinner seg. Derfor er det ekstra hyggelig med nytt påfyll som bekrefter at Gewelt fortsatt har mye hipt og personlig å melde.
Gewelt har bestandig følt seg like hjemme med den akustiske som den elektriske bassen. Det har også ført til at han trives i like stor grad med relativt straight jazzmusikk med stor J som med funky toneganger som minner om hans forbindelse med salige Jaco.
Det bærer da også “House on a Hill” preg av, men mest av den funky sida av Gewelts sjelsliv. Sammen med et flott lag bestående av Terje Evensen på trommer, perkusjon og elektronikk, Bjørn Klakegg på gitar og Erlend Slettevoll på tangenter, er musikken til Gewelt i de beste hender. Den er uten unntak vakker, melodisk, varm og nedpå – uansett tempi. Omgitt av lyttende, empatiske og kreative stemmer som vil den samme veien som Gewelt, så har “House on a Hill” blitt en flott tilstandsrapport fra en musikant vi mer enn gjerne vil høre mer av og fra i tida som kommer.
Da Gewelt satt kursen for furet værbitt i 1989, så hadde han ikke bare studert med Burton og Pastorius. Han hadde også truffet sin livsledsager pianisten Elizabeth Walker på Berklee. Etter snart snart 30 år i hovedstaden, flytta de to til Nesbyen i Hallingdal i 2017.
Der fant hun roen som skulle til for at hun kunne begynne å jobbe med sin egen musikk igjen og, sammen med tittellåta som blei unnfanga i Boston i 1988, debuterer hun her under eget navn med elleve egne komposisjoner.
Innspillinga er gjort i Hallibakken studio i Nesbyen og Gewelt har produsert og vært mer enn velvillig bassør hele veien, vil jeg tro.
I et vakkert, reflekterende og melodisk landskap som henter inspirasjon fra spesielt jazztradisjonen, men der hennes amerikanske oppvekst med impulser både fra singer-songwriter og kanskje også country-musikken er mulig å finne spor av, er det veldig hyggelig å lene seg tilbake og nyte samspillet mellom Walker og Gewelt.
Hallingdalen har ført mye vakkert med seg. – nå også jazzmusikk av meget solid kvalitet og med mye varme til kalde kvelder.
PS Måtte gode makter sørge for at Trump får gjort så lite skade som mulig i de dagene som gjenstår før han geleides ut av Det hvite hus.
House on a Hill
Resonant Music/Musikkoperatørene
Then Still
Resonant Music/Musikkoperatørene
