Av og til det dukker det opp innspillinger og musikk man definitivt ikke hadde sett for seg vil nærme seg overflata. «Jan Simonsen Quintet» fra midten av 70-tallet hører avgjort med i den kategorien.

I de fleste «samfunn», det være seg frimerkesamling, volleyball eller konebæring, finnes det spesielt interesserte. Noen vil til og med kalle dem nerder. Eller idealister. I Finland finnes det for eksempel en jazzintineressert nordmann ved navn Johan Fredrik Lavik som passer til en slik betegnelse. Det skal vi i jazzmenigheta og dalstroka utenfor være svært så glade for.

Lavik har nemlig gjort det til en spesialitet å dukke ned i bortimot glemte norske jazzarkiv, finne frem til obskure og til dels uutgitt musikk med eller mindre ukjente norske musikanter og dermed gi oss noe vi ikke ante at vi savna.

«Jan Simonsen Quintet» fra Oslo på midten av 70-tallet hører avgjort hjemme der. Med sjefen på tangenter, Thor Bendiksen på trommer, Svein Hansen på fløyte og perkusjon, Trond Mathisen på saksofoner og perkusjon og Kristian Røstad på elbass, så blir vi servert jazzrock a la 70-tallet slik publikum på blant annet Club 7 fikk oppleve det ved en rekke anledninger.

Disse fem var aldri blant de mest sentrale musikantene i norsk jazzliv, men Bendiksen og Simonsen spilte begge i det langt framskredne funkbandet Ruphus og Mathisen har sørga for at eplet ikke har falt langt fra stammen – hans sønn Jørgen Mathisen er en av nåtidas heftigste saksofonister her på bjerget.

Tre/fire av de fire/fem låtene – fire finnes på LP-en, mens det er ei til digitalt – er skrevet av Simonsen. Den siste er klassikeren «Afro Blue» skrevet av Mongo Santamaria og udødeliggjort av John Coltrane.

Denne plata, som er pressa kun i 500 eksemplarer, er et herlig tidsbilde fra en epoke der den moderne 60-tallsjazzen møtte den «nye» jazzrocken. Opptakene, gjort i 1975 og året etter, har fått seg ei fin oppfrisking og det hele låter kjempefint også hørt med 2020-ører.

Jan Simonsen Quintet fikk ikke noe langt liv, men var sikkert en viktig inspirasjonskilde for de som kom etter. Tøft låter det og Lavik skal ha all mulig slags ære for å ha funnet fram til opptakene.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.