Bassisten, komponisten og bandlederen Sebastian Haugen tar oss med både bakover og fremover med sine flotte “Fremtidsfabler”.
Uansett i hvilken setting eller i hvilken konstellasjon som helst eller i hvilken sjanger som helst, så bør man ikke bli et sekund overraska om bassisten heter Sebastian Haugen. 40-åringen, som trakterer både stor fele og strømførende elbass, trives like godt i barneforestillinger sammen med Espen Rud, i Magnolia Jazzband, i rocka univers, fusion, bluegrass og folkemusikk, men med fasit i ørene og resten av kroppen, så er jeg ganske sikker på at han vil sette samarbeidet med sin egen kvartett og musikken han har skrevet for den svært høyt på lista.
Tilbake og frem
Haugen, som har tilegna seg en varm og rund tone i begge horna sine, har åpenbart en forkjærlighet for musikk som bergtok oss på 70-tallet og som har gjort det med stadig nye generasjoner. Den ene av de åtte låtene her, “Vimsene”, er faktisk som snytt ut av den ikoniske Belonging-kvartetten. For å si det sånn: det gjør ikke meg det aller minste å skue tilbake dit fra tid til annen.
Haugen har laga musikk som han knytter tett opp til mennesker, forbindelser, begivenheter og følelser som har vært med å prege han frem mot den han er i dag. Det er med å gjøre musikken og uttrykket høyst personlig -Sebastian Haugen forteller oss hvem han er og en viktig del av hva han er.
Flott reisefølge
Når så saksofonisten Anders Lønne Grønseth, som vi forresten hører alt for sjelden, pianisten – både med og uten strøm – Kjetil Jerve og trommeslageren og perkusjonisten Tore Sandbakken alle passer intensjonene og musikken til Haugen, og en strykekvintett bidrar på halvparten av låtene, så har Sebastian Haugen nok en gang fått vist fram seg og sitt på et vakkert og tidløst vis.
«Fremtidsfabler»
NXN Recordings/naxosdirect.se
