Vijay Iyer og Craig Taborn er to av nåtidsjazzens aller største pianister. Her får vi nok et bevis på det – de to sammen live.

Vijay Iyer (47) og Craig Taborn (49) har i løpet av de seineste tiåra tatt steget opp på den øverste hylla når det gjelder pianister i den moderne jazzklassen – nærmere bestemt i skolen som henter impulser fra de fleste sjangre for så sette det sammen til noe helt eget.

Det har de gjort med egne band, men også sammen med andre. Blant annet var begge to viktige elementer i Art Ensemble of Chicago- legenden Roscoe Mitchells Note Factory tidlig på 2000-tallet. Der fant de to ut at de gjerne ville utforske noe sammen på et eller annet tidspunkt og her får vi være med på noen av funnene.

Jeg hadde gleden av å høre de to i Molde for noen år siden – en stor opplevelse der de mer eller mindre fritt utforska nye territorier og der de bytta pianoer underveis.

Her vi treffe på dem i levende live nok en gang – på Liszt-akademiet i Budapest, Ungarn den 12. mars i fjor. Med den nylige bortgangen til inspirasjonskilder og pianostorheter som Muhal Richard Abrams, Geri Allen og Cecil Taylor friskt i minne, hylles de tre med kollektive komposisjoner av de to samt Allens «When Kabuya Dances». Billedkunstneren Jack Whitten blir også tilegna ei låt og hele veien er det samtaler mellom to likeverdige partnere der det å lytte og å utfordre hverandre på et vis der egoene får plass, men aldri overskygger den andre er svært sentralt.

Vi snakker om to virtuoser som benytter hele det dynamiske spekteret og som henter fra hele hele jazztradisjonen og vel så det til å skape noe helt unikt. Sterkt, vakkert og uhyre personlig.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.