Bob James er en svært innflytelsesrik pianist og musikant. Her får vi oppleve han anno 1965 og i 2020-tapning. Ting har skjedd for å si det forsiktig.

Legenden og ikonet Bob James har runda 80, men er fortsatt i full vigør. Her får vi hilse på han i to vidt forskjellige utgaver – den ene ganske så forventa og forutsigbar, den andre høyst overraskende.

Like etter at unge James hadde ankommet New York og fått den ettertrakta jobben som pianist og musikalsk leder for vokalstjerna Sarah Vaughan – en jobb han hadde i rundt fire år – fikk han også muligheten til å utforske andre sider ved sitt talent. James var nemlig tiltrukket av både bebop, standardlåter og tro, det eller ei, ganske så eksperimentell frijazz. Det fikk han anledning til å spille inn flere eksempler på. Noen blei aldri utgitt og faktisk glemt – helt til nå.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den gang 25 år unge Bob James blei ved to anledninger i 1965 invitert av den enda yngre entusiasten George Klabin til å spille inn akkurat den musikken han ville. Både i januar og oktober skjedde det i triosammenheng, både med musikanter fra Vaughan-bandet, trommeslageren Omar Clay og bassisten Larry Rockwell, og med relativt ukjente venner fra studietida i Ann Arbor.

Klabin har forblitt en entusiast og har de seinere åra gjennom sitt plateselskap Resonance Records drevet et usedvanlig grundig og flott musikkarkeologisk arbeid sammen med Zev Feldman. De har funnet frem ukjent materiale med blant andre Bill Evans, Sonny Rollins, Wes Montgomery og Nat King Cole, satt lyden i “perfekt” stand og gitt utgivelsene ei innpakning som vitner om ekte kjærlighet til musikken. Det har de definitivt gjort med denne Bob James-innspillinga også.

Her får vi servert alt fra kjente låter som Rollins´ “Airegin” og Miles´ “Solar”, via originalkomposisjoner til ganske så frie ekskursjoner. Alt ganske langt unna den James vi har blitt kjent med de seineste tiåra, men et herlig dokument som sier mye om hvor han kom fra og hvilken allsidighet han er i besittelse av.

Når så Resonance Records har gjort en fantastisk jobb med å grave opp musikken, lage et strålende hefte på rundt 40 sider med masse interessant stoff, der James innrømmer at han hadde glemt at innspillingene overhodet blei gjort, og flotte bilder fra denne epoken, så har dette blitt et sjeldent og svært godt minne.

For et stort publikum verden rundt har Bob James fra 70-tallet og frem til i dag blitt kjent som en av smoothjazzens mest sentrale utøvere. Musikken til TV-showet “Taxi”, bandet Fourplay samt en stor inspirasjon for en rekke hip hopere som har sampla musikken hans, har vært viktige ingredienser når det gjelder James´ enorme popularitet.

Det er også der vi møter han sammen med den tyske trompeteren og vokalisten Till Brönner på den ferske utgivelsen “On Vacation”. Elegansen og smakssansen til James, både som tangentist og komponist, er det absolutt ingen som helst tvil om, men om det er spesielt spennende det han og Brönner, blant annet med hjelp av tromme-eleganten Harvey Mason, gir oss, er vel høyst tvilsomt.

Musikken er pen – veldig pen faktisk – og til dels svært glatt. Tekstene av typen “Here´s to life, let´s hava a lemonade” er ikke akkurat av den minneverdige sorten heller, men jeg er likevel sikker på at de millionene kloden rundt som har latt seg fascinere av både mjukjazz og ikke minst Bob James også, vil la seg forføre nok en gang av disse mjuke tonegangene.

Uansett har dette vært et interessant møte med Bob James anno både 1965 og 2020.

PS Så er det å håpe at noen får begrensa skaden Trump kan få gjort så mye som mulig før han flytter/flyttes ut den 20. januar.