Krafttrioen Kanaan dukker opp med hyppige mellomrom og de sparer verken på kruttet eller energien. Om det er rock, impro eller jazz? Ikke godt å si, gitt. Men beintøft er det.

Jeg har ikke greid å følge med i det vanvittige utgivelsestempoet som Kanaan har satt opp. Da skal du i tilfelle stå opp tidligere om morran enn meg – og legge deg seinere om kvelden. Når jeg først får hekta meg på det bassist og synthesist Eskild Myrvoll, gitarist Ask Vatn Strøm og trommeslager og organist Ingvald André Vassbø gir seg i kast med, så blir jeg alltid like fascinert. Her snakker vi om tre unge og totalt kompromissløse herrer som uten stans kaster seg ut på 70000 favners djup – og det uten redningsvest.

Utfordre

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Denne gangen dreier det seg om et møte i et grenseløst landskap der det er store doser rock, impro, jazz og gudene vet hva, unnfanga av de tre der og da live i studio. Kanaan-gutta har åpenbart lyst å utfordre seg sjøl for å se hvor musikken havner og de fem spora får lov å leve så lenge det er tegn til intelligent liv der. Samtidig vil de sjølsagt også utfordre oss på den andre sida og de som er upåvirka etter dette møtet, må nesten søke hjelp andre steder.

Samme språk

De tre framifrå instrumentalistene, definitivt med ei solid jazzbakgrunn, har spilt myyye sammen, både live rundt om i Europa og i studio. De vet hvor de har hverandre og de vet hvilke knapper de skal trykke på for at noe skal skje – og det gjør det. Her gir de seg sjøl og musikken den tida den trenger for å komme videre og det er så herlig å oppleve musikere og musikk som gir seg sjøl, og oss, tid.

Eget univers

Kanaan har definitivt greid å skape noe helt eget siden de så dagens lys i 2016. Det er å håpe at de fortsetter å videreutvikle språket sitt videre – denne tilstandsrapporten tyder i alle fall ikke på at de har gått tom for ideer.