Pågangen av musikk fra de fleste verdenshjørner gjør at ganske mange blir liggende til marinering både lenge og vel. Noen tåler marineringa bedre enn andre og Martin Miguel Almagro Tonnes debutskive hører hjemme i den kategorien.

Gitaristen Martin Miguel Almagro Tonne (32) er en musikant jeg har hørt mer om enn jeg har hørt. Med fasit i ørene var det så avgjort på tide å få gjort noe med dette misforholdet. Almagro Tonne er definitivt en musikant med ei egen stemme og som tydeligvis går sine egne, spennende veier.

Eget univers

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Har jeg skjønt det rett – det hender – så er Almagro Tonne fra Oslo, men som så mange andre har han avtjent sin jazzikalske verneplikt på jazzlinja i Trondheim. Der blir de ustanselig oppfordra til å følge drømmen – oppsøke kicket – og det virker det som vår mann har lykkes kraftig med på sitt aller første visittkort.

Jovisst er Almagro Tonne en jazzmann – han gir oss faktisk en usedvanlig personlig versjon av Cole Porters legendariske “Love for Sale” – men han henter så avgjort inspirasjon fra en rekke andre kilder også. Presseskrivet hevder blant annet at her finnes det spor både av gritty lo-fi og krystallinske hi-fi-toner. Jeg ser absolutt ikke bort fra at det stemmer, men må i min uvitenhet innrømme at jeg ikke aner hva det er. Det jeg derimot aner er at her finnes det spennende elementer fra om ikke det meste av moderne, kompromissløs musikk, så i alle fall mye.

Mye eget

I tillegg til å ha skrevet det meste av musikken og produsert herligheten, så spiller også Almagro Tonne en rekke andre instrumenter enn gitar: tangenter, trommemaskiner, elbass, vokal og sampling står også på menyen. Når han i tillegg har fått framifrå assistanse fra saksofonist Karl Hjalmar Nyberg, trommeslagerne Hans Hulbækmo, Axel Skalstad og Henrik Lødøen, bassist Martin Morland og trompeter Lyder Røed, så har han fått tilsatt akkurat det krydderet han hørte for seg mellom 2020 og 2022, da musikken blei unnfanga.

Tøft og personlig

Alle musikanter med jazzikalske ambisjoner er ustanselig på leiting etter si egen stemme, sitt eget personlige uttrykk. Martin Miguel Almagro Tonne har kommet svært langt i sin søken. “Perita” har faktisk blitt som ei lita åpenbaring som forteller oss at kongeriket er besjela en gitarist – og mye mer – som allerede med debuten forteller oss at her har vi med ei stemme å gjøre som bør følges med argusører i åra som kommer.