Vi som var så heldige at vi hadde hørt Rymden, det vil si bassisten Dan Berglund, tangentisten Jens Christian Bugge Wesseltoft og trommeslageren Magnus Öström, live, var ikke spesielt overraska da debutskiva «Reflections & Odysseys» så dagens lys på nyåret i fjor og det viste seg at den var framifrå.
Siden den gang har trioen som Bugge tok initiativet til turnert Europa rundt og vel så det og etter rundt 70 konserter i fjor, virkelig etablert helt der oppe blant det mest spennende og mest ettertrakta av europeiske band.
Trioen har på alle vis utvikla seg, de tre har kommet nærmere hverandre og både kollektivet og musikken har vokst. Sjøl om alle tre står oppført med tre komposisjoner hver pluss at tre er kollektivt unnfanga, så har jeg mer enn en anelse om at alt har vokst fram i laboratoriet Rymden.
Supergruppe er en forslitt frase, men jeg tar meg likevel den frihet å bruke det for en sjelden gangs skyld i dette tilfellet. Tre moderne giganter som ikke gjemmer bort sine egoer, men som hele tida løfter dem frem til Rymden og musikkens beste er det vi får møte i større grad enn noen noensinne og du verden for noen musikalske landskap de maler for oss på denne seilturen i rommet.
Jovisst er det jazzmusikk, men her er det også ingredienser fra gud hjelpe meg nesten hva som enn finnes av moderne musikk. Om noen vil bruke begrep som jazz for rockere eller rock for jazzere, så kommer jeg ikke på noen måte til å protestere. Derfor kaller jeg like godt «Space Sailors» akkurat det.
Du verden så tøft det låter, du verden så unikt det er, du verden så det groover. Kall det gjerne verdensmusikk – det er i alle fall musikk som hele verden både kan og vil ha glede av.
Vi iler i samme slengen til og gratulerer Jens Christian Bugge Wesseltoft med den høythengende Telenors kulturpris som han blei tildelt tidligere i uka. Du verden (!) så fortjent.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Space Sailors
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene
