Den tyske tangentisten Frank Woeste, med base i Paris, har jeg så vidt hørt tidligere. Disse to møtene blir derfor nesten som å åpne ei ny dør. Bak den skjulte det seg mye spennende.

Frank Woeste (55) møtte jeg for første og, inntil nå, eneste gang sammen med den amerikanske trombonisten Ryan Keberle for rundt tre år siden. Det var flott på mange vis det der de tolka deler av Ravels univers, men det grundige møtet med Woestes musikk og tenking har latt vente på seg til nå.

Det har seg slik at blant de mange store og tunge problemene en stakkars anmelder har å stri med, så er mengden av tilsendt materiale et av de tyngste. Det har blant annet ført til at Woestes to innspillinger for tyske ACT har blitt liggende til marinering relativt lenge – den ene helt siden 2016.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg iler til og melder at det har liten eller ingen betydning denne gangen. De to “versjonene” av Woestes rapsodier er av den tidløse sorten samtidig som de to, med fire års mellomrom, forteller oss om en musiker i strålende og spennende utvikling.

Woeste har sin utdannelse fra Paris og har bodd der siden slutten av forrige årtusen. Det har ført til at han har sugd til seg det meste av det som gjør den franske scena så spennende: jazz, verdensmusikk, pop, rock og skapt en fusjon av det som er fullstendig hans egen,

Den ferskeste utgava er med hans franske band bestående av trommeslageren Stéphane Galland, bassisten Julien Herné, trombonisten Robinson Khoury og den nederlandske trompeteren Eric Vloeimans. Bortsett fra sistnevnte ukjente herrer for meg, men alle er av det glitrende slaget.

Førsteutgava låter helt annerledes med flott amerikansk reisefølge i trommeslageren Justin Brown og gitaristen Ben Monder og med gjester som trompeteren Ibrahim Maalouf og vokalisten Youn Sun Nah – begge de er Frankrike-bosatte stjernemusikanter som Woeste har jobba mye med. Tøft, hipt og noe luftigere enn toreren, men nok en bekreftelse på hvilken spennende komponist og arrangør Frank Woeste er.

Frank Woeste – det er bare å legge merke til navnet og ikke minst musikken hans med en gang. Dette er to fine visittkort til et “nytt”, spennende navn.