For et års tid siden møtte jeg den unike amerikanske perkusjonisten JoVia Armstrong som leder for et eget prosjekt for første gang. Det både fascinerte og imponerte meg og frista til gjenhør. Her er det allerede på plass og jeg er minst like fascinert som sist.
JoVia Armstrong (45) er en del av det grensesprengende kollektivet AACM i Chicago. De som har hatt ørene åpne siden 1965, eller etter hvert, vet at det betyr unike innfallsvinkler til det å skape musikk. Slik har det vært og slik er det fortsatt sjøl om det er andre generasjoner og nye musikanter som nå står i spissen.
Armstrong, med sitt helt spesielle oppsett sittende på den spanske cajon-kassa og enten bare med et cymbal eller en hi-hat, hørte jeg første gang sammen med en annen viktig AACM-stemme, fløytisten Nicole Mitchell.
Nå står hun svært trygt på egne bein, eller rettere sagt sitter på egen cajon, og har nok en gang skapt høyst personlig musikk. «Inception» var faktisk unnfanga før «The Antidote Suite» som kom i fjor, men spilt inn like etter.
Det er så avgjort slektskap mellom de to innspillingene. Armstrong har nemlig nok en gang henta hemningsløst fra en rekke kilder innen afro-amerikansk musikk og satt det hele sammen til en usedvanlig velsmakende gumbo.
For de med god kunnskap om AACM-estetikken så fremstår «Inception» ganske så rocka i forhold til mye av det som har kommet derfra opp gjennom historia. Det sier vel kanskje en del om utviklinga av AACM-familien også.
Med seg, som sist, har Armstrong Leslie DeShazor på fem strengers fiolin. Ellers er Sasha Kashperko på gitar og Damon Warmack på elbass nye i truppen. Nye navn for meg, men både hver for seg og kollektivt låter dette som en million dollar. Effektbruken er veldig til stede, men hele tida smakfull og Armstrongs høyst personlige rytmiske fotspor og sound gjør «Inception» til noe helt for seg sjøl.
JoVia Armstrong har som de fleste med AACM-bakgrunn noe høyst unikt å fare med.
«Inception»
Black Earth Music/eunoiasociety.com