Trioen Moskus har i flere år vist oss noe helt eget. Med «Mirakler» i større grad enn noensinne.
Med platetitler som «Salmesykkel», «Mestertyven» og «Ulv ulv» så ligger det nesten i korta at det ikke er noe A4-aktig over det Moskus bringer til torgs. Slik har det vært og slik er det i enda større grad med «Mirakler». Bassist Fredrik Luhr Dietrichson, trommeslager, og veldig mye mer, Hans Hulbækmo og tangentist Anja Lauvdal har enkelt og greit gjennom hele dette tiåret skapt et eget lite univers og «Mirakler» har blitt høydepunktet – så langt.
Musikken, som i stor grad er kollektivt unnfanga eller som Hulbækmo har laga utgangspunkt for, er av slaget som oppstår når tre unike personligheter med evner langt utenom det gjennomsnittlige til å ta spontane veier og dermed utfordre hverandre og oss på den andre sida. Det fører til at vi blir sittende ytterst på setet for å få med oss alle detaljer og ideer – og det er ikke få.
Her utspiller det seg meningsfulle samtaler i et akustisk/elektrisk-landskap som ikke likner på noen som helst andre musikalske samtaler jeg har blitt invitert til i alle fall. Mye av årsaken er sjølsagt at de tre kjenner hverandre svært godt etter at de møttes på jazzlinja i Trondheim for rundt ti år siden.
Moskus er et av de aller beste eksemplene på det spennende som skjer i norsk jazz om dagen. Linja fra de fire store som la lista skyhøyt på 60-tallet har pekt i den samme kvalitets-og originaltetsretninga hele tida siden og Moskus er så definitivt med på å stake ut kursen videre.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Mirakler
HUBRO/Musikkoperatørene
