Den unge og innovative norske trioen Damata er ute med sitt andre visittkort og den har tålt den solide marineringstida på et strålende vis.
Det er snart tre år siden jeg hilste på Damata første gang med debuten “What´s Damata”. Der var det totalt umulig å lese hva som stod på coveret, men musikken lot seg definitivt høre. Den var annerledes og unik og det var lett å skjønne at Karl Erik Horndalsveen på bass og synther, Torstein Slåen på gitar, synther, vokal og vibrafon og Ola Øverby på trommer, synther og ymse tangenter, var på god vei mot noe høyst spesielt.
Opp til overflata
De tre gutta fra jazzmetropolene Nøtterøy, Otta og Hedal har, så vidt jeg har skjønt, møtt hverandre rundt miljøet på Musikkhøgskolen i Oslo og forteller oss med all ønskelig tydelighet at jazztalentene kommer fra stort sett alle knatter og knøs etter hvert. Ingenting er hyggeligere enn det.
Pågangen på postkassa mi er fra tid til annen ganske enorm. Det fører til at mange skiver aldri når opp til overflata, mens andre må vente både lenge og vel før det skjer. Siden det i all hovedsak ikke dreier seg om døgnfluemusikk så gjør det ikke så veldig mye om det tar litt tid og “Vannsklie” befinner seg avgjort i den kategorien.
Stor spredning
Vi har med tre sultne og frisinna unge herrer å gjøre som som blant annet nevner Jon Balke, Maria Kannegaard, My Bloody Valentine og Aphex Twin som referanser og da skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at vi blir invitert inn i et særdeles mangefasettert landskap.
Slåen er hovedkomponisten, men de to andre har også bidratt i større eller mindre grad også på den fronten og at det er tre edsvorne unge menn som vil den samme veien og som tydeligvis har store ører og trives i hverandres selskap er lett å begripe.
Dette er altså musikk som spenner opp et schwært lerret fra rocka saker til frimpro og Damata gir oss i enda større grad enn på debuten klare prov på hvor unikt dette kollektivet er. Tøft er det!
Og så er det mulig å lese hva som står skrevet på coveret. Fremgang på alle områder!