Treverket er en septett fra det spennende unge jazzmiljøet i Bergen som gir oss en livsbejaende musikalsk gumbo med inspirasjon fra en rekke sjangre. Det låter både annerledes og forfriskende.

Som nevnt en rekke ganger de siste tiåra så virker det som om tilstrømminga av nye jazztalent er ustoppelig i kongeriket. Ingenting er hyggeligere enn det – i alle fall for oss som tilbringer mye tid i disse landskapene. Nå melder den herlige kohorten Treverket seg på med full styrke og det med et akustisk univers, med nogo attåt, og med en livsbejaende beskjed vi mer enn gjerne ønsker velkommen til bords – eller rettere sagt scene.

Gitarist Mathias Marstrander, som har imponert i band som Marstrander Trio, A Northern Code og Datadyr, trakterer her også pedal steel, banjo, perkusjon, synth – og litt til, og trommeslager og perkusjonist Martin Hjetland, møttes på jazz-førskolen Sund allerede i 2012. Fem år seinere krysset veien til de to hverandre igjen – denne gangen i Bergen og de visste umiddelbart at frøet som blei sådd på Sund måtte få ny næring.

Det har ført til at de to har skrevet låtene hver for seg og etter hvert bearbeida dem slik at de er usikre på hvem som bragte den første ideen til bordet! Uansett så har det ført et herlig melodiøst smorgasbord, som amerikanerne sier, der jazz er hovedingrediensen, men krydder fra country, bluegrass, poprock og impro har ført til en usedvanlig velsmakende gumbo.

Med seg har de to sjelsfrender som åpenbart vil den samme veien som de sjøl: bassist – både med og uten strøm – Øystein Høynes, tangentør Gard Hvammen, saksofonistene Jonas Flemsæter Hamre og Aksel Røed og trompeteren Andreas Hatzikiriakidis. Både solistisk og kollektivt holder alle sju høyt nivå og mye forteller meg at Treverket lett kan være en fest live.

“Tapte sjelers dal” er et herlig første møte med Treverket – for et navn forresten – og noe, nei mye, sier meg at vi skal få mye glede av disse herrene i tiåra som kommer.