The Bad Plus har vært en av de mest spennende pianotriene siden årtusenskiftet. Nå er pianoet erstatta med gitar og saksofon og kvartetten låter usedvanlig forfriska og annerledes.
Etter tolv album med den opprinnelige besetninga med Reid Anderson på bass, Ethan Iverson på piano og Dave King på trommer mellom 2001 og 2016, bestmte Iverson seg for å forlate The Bad Plus. Trioen, med sitt utspring i Minneapolis, var dermed historie – trodde mange. Iverson hadde nemlig vært en svært sentral brikke når det gjaldt låtskriving og retning for den unike trioen.
Slik skulle det heldigvis ikke gå og pianisten Orrin Evans overtok klaviaturet både live og på de to neste skivene, “Never Stop II” (2018) og “Activate Infinity” året etter. Noe tyder på at kjemien ikke var der likevel i tilstrekkelig grad og Evans valgt å takke for seg. Da var sikkert enda flere overbevist om at det siste livstegnet hadde kommet fra The Bad Plus. Det mente åpenbart ikke Anderson og King og her dukker de altså opp i en radikalt ny tapning.
Pianoet er altså borte og blitt erstatta med Ben Monder på gitar og Chris Speed på tenorsaksofon og klarinett. Det skal ikke all verdens fantasi til for å skjønne at The Bad Plus låter totalt annerledes nå enn noe av det vi har hørt siden debuten “The Bad Plus” – også den sjøltitulert – så dagens lys i 2001.
Anderson Reid har skrevet halvparten av materialet hver og Monder og Speed, to av den moderne New York-jazzens aller mest spennende stemmer, har ganske så sikkert vært langt fremme i de to opprinnelige medlemmenes tanker da musikken blei unnfanga.
The Bad Plus låter mye mer rocka nå enn tidligere. Monders tøffe gitarspill bidrar sjølsagt mye til det og sammen med den fine stemma til Speed, så bidrar Monder til at hele The Bad Plus-soundet har tatt en kraftig venstresving.
The Bad Plus anno 2022 er både rocka, melodisk, fritt, åpent, melodisk – og mye mer. The Bad Plus har kanskje ikke vært tøffere enn nå. Det sier ikke så reint lite.
«The Bad Plus»
Edition Records/Border Music