Anthony Braxtons musikk er ikke for pyser. Det bekrefter det flotte belgisk-danske kollektivet Ghost Trance Septet leda av gitaristen Kobe Van Cauwenberghe.
Jeg har få problemer med å innrømme at jeg har brukt lang tid på å komme innafor dørstokken til Anthony Braxton sitt univers. Jeg har enkelt og greit ikke helt skjønt hvor han ville med musikken sin. Om jeg har skjønt det nå? Ikke helt sikker, men jeg lar meg uansett fascinere.
På denne dobbelt cd-en spiller septetten fire Braxton-komposisjoner med navn mellom “Composition No. 193” til “Composition No. 358”. Siden Braxton har godt over 700 låter i banken, så er det altså nok å velge mellom.
Som alltid er Braxtons musikk et sted mellom de “fleste” grenseland. Er det jazz, er det impro, er det samtidsmusikk? Svaret er som alltid både ja og nei – jeg sliter med og har eller ikke noe behov for å båssette Braxtons unike musikalske visjoner.
Tekstheftet til denne utgivelsen gir oss en god og lang innføring i Braxtons filosofi og måten han ønsker at at andre musikere skal “angripe” hans musikk på. Noe forteller meg at Van Cauwenberghe & Co har kommet godt på innsida av denne tankegangen og at de har makta å sette sitt eget bumerke på musikken.
Van Cauwenberghe spiller ymse gitarer, bassgitar, synther og gir også stemmelyd fra seg og ellers bidrar Frederik Sakham på bass, elbass og stemme, Elisa Medinilla på piano, Niels Van Heertum på eufonium og trompet, Teun Verbruggen på trommer og perkusjon, Anna Jalving på fiolin og Steven Delannoye på tenorsaksofon og bassklarinett til å lage noen lydlandskap få om noen har stifta bekjentskap med tidligere.
Det kommer sjølsagt ikke som noen overraskelse at Braxtons musikk er utfordrende. Det er akkurat det som gjør den så spennende og Kobe Van Cauwenberghe skal ha all ære for å ta dette universet til nye og egne steder.
Om knappe to måneder står sjefen sjøl, Anthony Braxton, på scena under Oslo Jazzfestival. Ganske mye forteller meg at der bør man være.
«Plays Anthony Braxton»
el NEGOCITO Records/elnegocitorecords.com
