Lille, store Michel Petrucciani var en stor helt. Det samme gjaldt Roy
Haynes og Gary Peacock. Nå er alle borte, men du verden som de er her
likevel.
Michel Petrucciani (1962-1999) blei bare 36 år gammel. Han led av en
sjelden genetisk sjukdom som førte til beinskjørhet og han visste at
han ikke kom til å få et langt liv. Han bestemte seg derfor tidlig for
å få det meste og beste ut av sine tilmålte år på Tellus og du verden
som han makta det.
Blant Petruccianis store “bedrifter” var det å få Charles Lloyd
tilbake til musikken. Det var nemlig slik at det var “ingen” som sa
nei når den lille giganten kom med sine forslag. Det gjorde sjølsagt
heller ikke de to andre gigantene her, trommeslageren Roy Haynes
(1925-2024) og bassisten Gary Peacock (1935-2020).
Mot slutten av av 80-tallet turnerte de en hel del sammen som trio og
det låt ofte, som her på legenadariske Montmartre i København den 3.
juli 1988, intet mindre enn kanon.
To sett
På denne dobbelt cd-en, der musikken altså har blitt liggende på ei
hylle i 36 år, får vi bli med på to herlige sett. Repertoaret består
av mye standardstoff pluss “Giant Steps”, Ornettes “Turnaround” og en
rekke Petrucciani-låter.
Det er en trio som snakker sammen på et usedvanlig høyt nivå; her
lyttes det med verdens største ører, her kommer det individuelle
bidrag blant annet i form av noen Haynes-trommesoloer som er av typen
hakeslepp og når det likevel er slik at ingen ønsker å tilrane seg
rampelyset på bekostning av de andre – ingen av de tre trenger det -,
så har dette blitt en klubbkveld som kommer til å huskes lenge.
Høydepunkt
Jeg har vært så heldig å få oppleve mangt og mye på nært i hold i
jazzverdenen. Et av minnenen jeg aldri kommer til å glemme var da jeg
blei spurt om å bære Petrucciani en kveld i Molde på midten av
80-tallet. Han ville nemlig ta seg et glass eller tre etter konserten
og var redd for å støte borti noen eller noen – det førte ofte til at
bein blei brukket. Vi hadde det jævli moro, men det som skjedde i
Molde, stays in Molde!
For en virtuos lille, store Michel Petrucciani var! Takk for en herlig
påminnelse.
«Jazz Club Montmartre – CPH 1988»
Storyville Records/storyvillerecords.com